Da var det juleferie!

Da var siste eksamen for i år overstått! Regional etnografi er forhåpentligvis historie. Merket at det var litt vanskelig å holde konsentrasjonen oppe på biblioteket, og konsentrere meg om samenes frigjøringskamp, likhetens paradokser og kulturelle omdreiingspunkt. For hva skal vel jeg med en eksamen i sosialantropologi nå? Jaja, jeg får bare holde ut - jeg vet det.

Det kribler litt når jeg tenker på Swansea. Det blir så bra! På mandag føltes det litt som å ha bursdag, bare mye bedre (og dere vet hvor glad jeg er i å ha bursdag...). Da jeg kom hjem hadde jeg fått gratulasjoner både her, på facebook, på mobilen og personlig, og jeg vil bare takke for det. Så kjekt det er at folk gleder seg på mine vegne! Anne Marit var så søt da hun kom hjem på tirsdag kveld og skulle lage feiringsvafler til meg, så det fikk jeg servert til Grey´s anatomy. Kjempekoselig!

Ellers må jeg også takke Helene, som helt sikkert er årsaken til at jeg står på eksamen, hvis det skulle være tilfellet. Blir trist å måtte klare seg på egenhånd neste semester.

Se så stor paprikaen min har blitt!

Besøk av Marte og Marianne:)

I dag ble min framtid relativt bestemt.

Må utfolde min intense bloggetrang i dette øyeblikk. For en dag det har vært!! Jeg er mentalt utslitt etter en tids stress og press og slitsomme tanker, rundt reise og eksamen og workshop, men nå pumper adrenalinet som bare det, til tross. 

Nervøs og med hjerteklapp møtte jeg opp hos Regus Kontorkompleks i Nydalen, og ble godt tatt i mot av jentene i Across the Pond. Etter litt introduksjon med relativt klamme håndflater fra min side, satte jeg meg ned ved bordet til University College of Falmouth. Representanten derifra var mest innenfor illustrasjon, og kunne derfor si meg at porteføljen min var sterk, og anbefale meg å komme tilbake til Oslo i februar for å snakke med de fra Falmouth som var innenfor foto. Fikk mange konstruktive tilbakemeldinger å bygge videre på også, som å kanskje fokusere mer på bilder uten mennesker i framtiden, for å vise at jeg mestrer mer varierte fotografiske retninger og motiver.

Etterpå fikk jeg snakket med fotografen (som underviste i linjen "photography in the arts") som representerte Swansea Metropolitan University. En drøy time senere hadde vi gått gjennom porteføljen min og diskutert bildene mine, inspirasjon og foto generelt fram og tilbake, og jeg fikk ham faktisk til å skifte mening om et av bildene mine til det positive. Vi hadde en samtale der vi delte vår fascinasjon over analoge bilder, og vår entusiasme over hva som foregår utenfor fotografiets rammer og handling. Overraskende som det var, kjente jeg tårene piple i øyekrokene da han sa han gjerne ville tilby meg en studieplass på Swansea til høsten. Jeg kjente ti kilo fly av skuldrene mine med det samme, alt press og stress som har samlet seg der den siste tiden.

Ta det med ro, jeg klarte å samle meg og jeg begynte ikke å gråte. Jeg mener, jeg vet jeg kan være overbevisende til tider, men det får jo være måte på!

Jeg fikk med meg en bok om universitetet, samt representantens mailadresse som jeg kunne kontakte ham gjennom om det var noen ting jeg lurte på, og hoppet ut av rommet i ren ekstase. Der ventet gode klemmer fra Marita og Vivian, som hadde kommet for å høre hvordan det gikk.

Ennå har bena mine små gelesommerfugler som flyr rundt og skaper ubalanse i gangen min. Med litt distanse fra ettermiddagen kommer følelsen av at dette her er helt uvirkelig. Jeg visste sjansen til å bli tilbudt studieplass var der, men jeg trodde virkelig ikke at det kom til å skje. At noen kom til å tilby en slik plass til meg. Fotografen sa også at jeg var den første som han i løpet av de to dagene hadde tilbudt plass til. For en ubeskrivelig følelse å få bekreftet at det jeg elsker er noe å satse på, at det er verdt det. At jeg faktisk kan. At fremtiden utover et halvt år ikke kun er et svart hull, med noen tråder av håp og antagelser i.
Fordi neste oktober flytter jeg til Wales for tre år!

Advarsel: Dette er en syteblogg

I dag har jeg løpt på tvers av Bergen sentrum fem ganger. Jeg har brukt utrolige 1700 kroner på porteføljen min, (noe som tilsvarer halvparten av hva jeg har å leve for i måneden, - hei til makaroni!) og begynner å kjenne finanskrisa på kroppen. Jeg har droppet dagens eksamen, i Politisk regime, maktutøving og vald, for å fokusere på eksamen i Regional etnografi: Norden, som er på torsdag. Jeg gruer meg til å trave gjennom sentrum, atter en gang, i regn, vind og med trillekoffert på slep. Jeg gruer meg til å sove på Oslo-toget i natt, og jeg skal passe på å svelge to store sovepiller så snart jeg synker ned i setet. Jeg er sliten og jeg er stresset.

Av og til er det litt deilig å få alt som sliter på meg ut. Og jeg beklager at det går ut over deg som eventuelt måtte lese dette. Hehe. Men hvordan er det med deg?

La oss klappe i hendene i begeistring over eksamen.

Nå er det ikke lenge igjen før jeg sykemelder meg fra alt som heter eksamenslesing. Jeg tror det skyldes jevnlige stressperioder, som har påført det lille allerede overbelastede hodet mitt tre dager med kontinuerlig hodepine. Jeg holder på å bli gal. Sånn blir det altså når det er eksamensperioder fire ganger i løpet av fire måneder.
Denne høsten har jeg vært syk annenhver uke, først nå har jeg hatt et opphold på cirka en måned. Greit nok, det har vært mye sykdom i høst med svineinfluensa og det styret, men jeg har jo ikke hatt det. Og jeg har likevel ligget mer syk denne høsten enn noen gang.
Jeg ønsker meg forresten sovetøfler til jul, siden det er minusgrader på rommet mitt om nettene for tiden.

Jeg tenker alt jeg kan på at det kun er to uker til jeg har juleferie. Ikke lenge til jeg får knipe på trollene mine på Tjøstheim, eller spise mor sin hjemmelagede middag - som bare dukker opp på bordet på mystisk vis ved middagstider. Lørdagsgraut. Juletrefest i Villa Nova. Julekakebaking og julemusikk. Gå på skøyter med Line på Tjetland. Elin kommer hjem! Familieselskaper og gode julemiddager.
- Og ikke minst eksamenslesing til den eksamenen som jeg nå antagelig må konte.

Det som holder meg litt oppe er at jeg iallefall er noenlunde ferdig med porteføljen min. Har fått mye hjelp fra gamlelæreren min på Lundehaugen, Svein, som slett ikke er gammel, men snill og svarer på mailer og mas. Så det har gått veldig greit synes jeg. Nå må jeg bare pønske ut hva det er å fortelle om de forskjellige bildene, og eventuelle svar på eventuelle spørsmål. Jeg er veldig spent på hvilke tilbakemeldinger jeg får, samtidig som jeg er livredd for at jeg vil bli slaktet og frabedt å søke i det hele tatt. Porteføljen ble uansett seende slik ut (minus to bilder jeg ikke har lov til å publisere ennå):

En takk til alle modellene som er med på porteføljebildene; Tonje Gjesdal og Magne Idland, Gøril Gjesdal, Marita Wierdal, Kristine og Mari Hovelsen, Hege Broch, Ine Nese, Marcio fra Chapada, Helen Rognstad, Helene Nord-Varhaug og Line Tjetland.

En bra helg..

En aldri så liten drøm gikk i oppfyllelse fredag kveld.

For to år siden holdt Minor Majority sin siste konsert på Folken i Stavanger før de hadde pause på ubestemt tid. Da var aldersgrensen 18 år, og jeg var 17 år og 11 måneder. Nå skulle jeg likevel få sjansen til å se dem live, i går kveld, på Verftet i Bergen, aktuelle med ny cd. At billetten ble gratis for min del, var jo ikke heller et minus. Noen ganger lønner det seg veldig å være med i en studentorganisasjon!

Jeg og Helene møtte opp og ble ikke skuffet da de begynte hele showet med den beste av de beste; come back to me. Standarden var satt, og den var satt høyt. Vokalist Pål Angelskår har en så behagelig stemme, og personligheten hans lyser virkelig fram på scenen; beskjeden. Mellom et par sanger begynte han å fortelle små, koselige historier om bakgrunnen til sangen, og en kunne nesten se rødmen bak skjegget da en gjeng framderst begynte å plystre på ham. Da tiden var inne for å presentere bandet, gjemte han halvveis ansiktet sitt bak hendene idet navnet hans ble nevnt. Jeg innrømmer å ha sett mer show på scenen ved flere andre konserter jeg har vært på, men igjen - det er litt begrenset hvor kult en kan få det til å se ut, og hvor mye show en kan lage ved for eksempel å spille keyboard. Sangene er ikke alltid like livlige heller, så jeg kan si at showet passet til sangene.

Det ble en konsert med herlige akkustiske toner, så behagelige å høre på, hvor noen av sangene var de du virkelig kunne synge med på, mens resten bare var en nytelse for øret. For meg ble det nesten litt nostalgisk, og jeg glimtet ofte tilbake til for tre-fire år siden da jeg virkelig pleide å høre på Minor Majority. Kanskje var det alle de kosete parene som sto rundt meg - det myldret av dem - eller så var det kanskje bare en reaksjon på en 2,5 årig singeltilstand, men jeg grep meg ganske så ofte i å fantasere om Pål Angelsåker og nachspielet etterpå hvor vi kom til å knytte nære bånd, hvor vi ville klimpre til dancing in the backyard og hvor vi innerst inne ville være enige om at to personer ville finne hverandre den kvelden. Jeg tror det er noe med den simple stilen, at viktigheten i musikken kommer så godt fram, at en kunne skimte litt nervøsitet for å stå og underholde et så stort publikum - noe som igjen fremkaller genuitet i stemmen - som fremkaller disse fantasiene. Alt i alt en nydelig konsert, og publikum ble like ekstatiske da bandet kom inn igjen på scenen etter det gamle "går av scenen for å bli klappet inn igjen og ta tre sanger til"-trikset, selv om det alltid lå i kortene at de faktisk ikke hadde tenkt å forlate oss ennå. Tusen takk for en vakker fredagskveld!

I går var forresten Marthe og Marianne (som jeg bodde med i Brasil) på besøk hos meg og Anne Marit, og vi så Love Actually og spiste hjemmelaget pizza! Kjempekoselig!

Harald Sommerstad, Halvor Høgh Winsnes, Pål Angelsåker, Jon Arild Stieng, Henrik Harr Widerøe

Ny layout!

Prøver alt jeg kan for å gjøre bloggen min mindre allminnelig, og mer Nora. Hva synes dere?

Fordi plystring faktisk er en kunst.

Den siste tiden har jeg funnet ut at hvis jeg lar vannflasken min stå inne på rommet mitt en dag, så vil vannet være like kaldt da som det hadde vært etter en dag i kjøleskapet. Det finnes ikke isolasjon på hjørnerommet mitt! Og på toppen av det hele, da jeg skulle legge meg i går fant jeg ut at vifteovnen min, som jeg pleier å fyre opp ti minutter før jeg legger meg slik at temperaturen når bortimot normal romtemperatur, ikke vil gi fra seg varm luft lenger. Jeg har pleid å sove med full joggedress på siden september, så det sier kanskje litt om hvor ubehagelig natten min var. Alternativ varmemetode er vanskelig å få til, i og med at brannalarmen på rommet mitt funker litt for godt, noe jeg sjokkert har fått erfare ved noen anledninger. Tre talgelys i rommet i en time og PIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIP!!!!!! Hadde vært litt synd å våkne av den lyden mitt på natta.

Snakker om pip, gjett hvem som har lært å plystre!

Om ikke helt rent, så nærmer det seg iallefall noe. Klarte å røpe for Eirik og Anne Marit på tirsdag at det var en manglende egenskap hos meg, og Eirik tok affære og satte seg dypt inn i plystringens logopediske oppbygging. Nå klarer jeg nesten å plystre slik som folk plystrer på folk for å se om de er innbilske og snur seg og ser hvem det er som plystrer på dem og så kan de som plystret le av de som snudde seg fordi de er innbilske.

Eirik tror av og til at jeg bare lurer ham. Han tror ikke det er mulig å vokse opp i Norge uten å lære å plystre.

Men, vent litt.. betyr det at jeg er unormal..?

Er det ikke flere der ute som ikke kan plystre?

Kanskje jeg bare var en av de derre ´for kul og for opptatt til å finne ut hvordan man plasserer tungen og blåser for å lage lyd´-ungene. Eller ungen. Det var ikke akkurat slik at vi lærte å plystre i Ålgård Jentekor, ok?! Og tenk så mange penger mine foreldre kunne ha spart på å lære meg å plystre i stedetfor å sende meg på nyttesløs pianoundervisning.

Fant forresten en gruppe på facebook, "Vi som ikke kan plystre".

Der sto det følgende:

Det er ikke alle som klarer å plystre. Dette er ikke noe å være flau over, og jeg er sikker på at vi er et relativt stort fellesskap!

I denne gruppen kan vi du dele dine positive opplevelselse ved å ikke kunne plystre, eller fortvile litt over at du blir mobbet av venner og familie fordi du ikke har denne evnene.

Antall gruppemedlem: 14. Jeg tror kanskje Eirik hadde et poeng angående hvor mange det er i Norge som faktisk ikke kan plystre.

Det er en tålmodighetsprøve å lære å plystre når en er 20 år. Det er sikkert like vanskelig som det er å lære å sykle når en er 20 år (joda, jeg kan altså sykle). Jeg mener at det er noen ting som en bare skal ha fått inn i løpet av oppveksten, barneåra, for når en er blitt så gammel som jeg er, så har vi det altfor travelt til å sette av tid på agendaen til å lære å plystre. Eller for eksempel å knipse.

Nå er det jo lett å sette søkelyset på hvem sin feil det er at jeg aldri lærte meg denne musikalske kunsten. Jeg har satt opp noen alternativ:

1. Gata vår var en plystrefri sone.

2. I gata vår gikk alle og sang i stedetfor å plystre

3. Ingen i familien min plystrer (? Mor? Siri? Elin? Far..?)

4. Noen i familien min kan plystre, men pleier ikke å gjøre det til hverdags (tilståelser, takk?).

5. Jeg var rett og slett altfor bizzi til plystring.

6. Plystring var for de glade barna som sprang rundt og hoppet i strikk hele dagen mens de plystret på pippi.

7. Og helt ærlig, hvor mange av mine barndomsvenner pleide egentlig å gå rundt og plystre?

Ok, sikkert en del. Kanskje jeg var særingen i klassen som bodde på andre siden av skolen for alle de andre, og som aldri lærte seg å plystre. Jeg føler meg litt som Homer Simpson, som etter mange år blir gjenforent med moren, og som derfor tok igjen alle barndomsopplevelsene - som for eksempel å være med i skoleteateret og vinke til mamma fra scenen- i voksen alder.

Jeg tror jeg skal ut i smuget og hoppe strikk og plystre.


Jeg ville iallefall gjort det om det hadde det vært plass.

Oslotur nr 1.

Her har dere noen av den siste tidens nye erfaringer og opplevelser.

På onsdag tok jeg nattoget fra Bergen til Oslo. Interessant opplevelse, om ikke så behagelig. Litt skuffende å finne ut at mine soveegenskaper ikke duger under alle forhold. Det ble en lang åtte-timers natt med beina på trillekofferten foran meg, krampe under foten og med stadig dovnende bein. For ikke å nevne trivelige bevegelser og lyder fra sidemannen, som hadde hamstret godt med chips inn for turen og i tillegg hadde meget kinestetiske sovevaner. Det ble tre deilige timer med søvn så snart jeg dumpet nedi sengeskuffen til Ingebjørg på St. Hanshaugen.

Jeg og Ingebjørg har forøvrig funnet ut at noen sanger fra Ålgård Jentekor rett og slett bare sitter limt fast i hodet. Derfor gjorde vi en nyinnspilling av Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene, til ære for våre forhistoriske karrierer innenfor jentekor, samkjørt med ost og kjekskveld.

Jeg fikk også besøkt Kjartan mens jeg var der, det var skikkelig koselig. Randi fra Orre ble også med, og så bakte vi kakemenn før vi møtte Randi (fra Ålgård) og gikk til Geir Atle på taco og brettspill. Ble noen interessante imitasjoner og miminger utover kvelden! Jeg tror jeg skal ønske meg brettspill til jul (og dere har forøvrig vært altfor dårlige til å komme med juleønsker på forrige innlegg).

På mandag ble jeg med Marita på jobb, som kostyme og makeup-assistenten, ´Lilletrille89´, på musikkvideoinnspilling. En meget interessant opplevelse, som jeg sikkert kan skrive litt mer om senere.

Helgen i Oslo gjorde at det gikk opp for meg hvor avhengig jeg faktisk har blitt av grønn te, noe som sikkert har gått opp for roomiene mine for en god stund siden (Eirik foreslo teforbud på novemberkontrakten vår, - og hadde det vedtaket gått igjennom skal jeg love deg det hadde blitt ville tilstander i halvkannesmauet). Det var nesten slik at jeg savnet tekannen min. Under forholdene som har vært de siste månedene, med kontinuerlig eksamenslesning eller oppgaveskriving, har jeg drukket et par liter med te til dagen. Hvem skulle trodd det for to år siden, da jeg var avhengig av min daglige dose sjokolade. Og sjokoladeforbudet har forøvrig gått veldig fint til nå. På 12 dager har jeg spist sjokolade bare en gang, ettersom traktaten sier jeg kan spise chips/sjokolade på lørdager.

I går lagde jeg sviskekompott. Den ble god.

Litt slitne begge to, så vi lagde tacograteng og koste oss med god mat innendørs:)

Nora sin versjon av et ost og kjeks-fat.

Randi og Kjartan og mange gode kakemenn!

Torbjørn mimer "løvetann"

Ute i kalde hovedstaden:)

En liten oppdatering!

Jeg begynner offisielt å tvile på min egen mentale tilstand.

Sist uke presterte jeg å sette fast en dvd i macen, levere den inn på service, hente den fire dager senere uten at noe service hadde blitt gjort på den på grunn av en oppgave som måtte skrives, for så å finne ut - i går - at det var ikke noen dvd som satt fast inni den. Min egen fantasi har spilt meg et puss. Jeg satt jo der med maskinen på fanget da dvden ikke ville ut, da den satte seg fast. Eller da den ikke satte seg fast da. Min egen distrehet har nådd nye høyder.

Ingvild og Elin var på besøk i helga! De kom kjørende opp hit fredags ettermiddag, meget stressede etter å ha prøvd å finne fram i bergenstrafikken på egenhånd... Jeg skjønner dem godt! Forholdene bedret seg etter litt   fylt ostebrød og te, og noen fra folkehøyskolen til Elin kom på besøk og det var en veldig trivelig kveld. Lørdagen tok jeg med Ingvild og viste henne Nordnes, før vi tok Fløibanen til topps. Første gang jeg har tatt Fløibanen siden jeg flyttet hit, eller for den saks skyld siden jeg var på kortur med Ålgård Jentekor for ti år siden. Interessant opplevelse!

På kvelden var vi hos Anja (Elin´s FHS-venninne) på Danmarksplass og koste oss med tacograteng og vin. En avslappende, koselig helg!

I morgen kveld setter jeg meg på nattoget til Oslo, for å besøke Ingebjørg som jeg ikke har sett på nærmere fire måneder. Jeg gleder meg kjempemasse! Og siden jeg nå har funnet ut at macen min er helt frisk likevel, så kan jeg jo bare sette på et par filmer på veien, så går reisen også nokså lett.

Sånn ellers; jeg besto eksamen i Regional etnografi: Oseania! Litt dårligere resultat enn jeg hadde håpet på, men det er slikt som skjer. Jeg besto, og det er det viktigste. To eksamener igjen nå, så er det jul! Jeg gleder meg veldig, har begynt å skrive julegavelister for å være tidlig ute i år, og slippe å la alt gå ut over det ene, usle stipendet jeg får i desember.

Og siden Anne Marit har forbudt julemusikk i hus før 1. desember, må jeg ha noe annet å glede meg med, så kan vi ikke ta en runde på hva vi ønsker oss til jul? JAA!:D Du kan begynne.

Til Ingebjørg på 20 årsdagen:)

Gratulera så møje me dagen, kjære venn:)
Tenk at om bare fira daga får eg sjå deg igjen!
D he gått altfor lenge si sist me va ilag
Godt me ska samlast for å feira din dag:)

Ska lova deg at du muffins ska få
eg ska baga de på lørdag, før me ska gå
ud i hovedstaden å rocka d me kan
salsa, magedans, eller kanskje can-can?

Eg glede meg så møje t å gi deg en klem
og du ska veda at du ska få de i fleng
(du ska t å me få blåsa i øyra mitt
for d vett eg du i denne forbindelse gjer ganske titt;) hehe

Håbe du vil nyda dagen i dag på d besta
og at du vil få d du ønske deg for d mesta
Du e jo så skjønne at d burde sje ver problem
- intet tegn til aldring, rynker eller eksem

Lasta opp et bilde av et herligt øyeblikk
som seie litt om deg, og om dine søde blikk
Så t slutt så vil eg bare få d sagt
eg e så uendeligt glae i deg min skatt

Du e så snille, og av godhet full
Du e mitt vakraste, skinnane gull 

♥

Portefølje

Jeg fikk en mail sist uke. På den sto det følgende:

Invitasjon til Art&Design Workshop

Tid: Lørdag 21. November
Sted: Oslo
Pris: Gratis!
Påmeldingsfrist: 28. Oktober

Vi ønsker å invitere noen av våre kunst-relaterte britiske universiteter til Norge, til en "Art& Design Workshop" hvor de kan få møte dere norske studenter og hjelpe dere med deres portfolioer. Det vil da bli mulighet for å snakke med noen som underviser ved disse universitetene, og de vet dermed hva de ønsker å se av arbeid fra studentene. Så da vil dere ha mulighet til å ta med det arbeidet dere har så langt, og få tilbakemelding på dette for så å få tips på hva dere kan forbedre slik at dere kan komme inn på studier i Storbritannia. Dersom arbeidet dere har gjort så langt er bra nok, så kan dere bli tilbudt plass på stedet!


Etter en finansiell telefonsamtale med min kjær far (takk, takk, takk!), ble det avgjort. Kort sagt: jeg skal to turer til Oslo i november! Først for å feire 20årsdagen til Ingebjørg neste helg, så tilbake to helger etterpå for å vise fram min egen portefølje, og prøve alt jeg kan å få tilbudt en studieplass for høsten 2010 på et av de britiske universitetene som tilbyr Photography. Hoveduniversitetene jeg kommer til å fokusere på er University College of Falmouth, som ligger i Cornwall og som jeg søkte på i år uten å komme inn, og Swansea Metropolitan Universtity i Wales. 

Legger ut noen bilder som jeg tenker på å ha med i porteføljen min, i håp om å få noen tilbakemeldinger fra dere. (Nei, d er ikke så vanskelig å legge igjen kommentar, du trykker bare inn på overskriften til dette innlegget og scroller helt ned til du kan skrive inn det du mener og så publisere det.) 

Enjoy!

Nr. 1


Nr 2


Nr 3





Nr 4





Nr 5





Nr 6



Nr 7





Nr 8





Nr 9



Nr 10





Nr 11





Nr 12





Nr 13





Nr 14



Nr 15



Nr 16



Nr 17



Nr 18



Nr 19



Nr 20