tirsdag, oktober 16, 2012

Penblydd hapus til meg!


Har ikke jeg noen herlige venner da :)

På fredag ville jentene ha fest, og selv om jeg ikke har vært i noe festlig humør i det siste, så unte jeg dem da det! Og fest ble det, fantastisk pyntet sjokoladekake med aldersdekorasjon basert på personlighet framfor biologi, ballonger og en gjeng utrolig trivelige mennesker. Trenger ikke mer for å gjøre meg glad! Jeg fikk til og med en vannpipe (som gikk i tusen knas før kvelden var omme, men godt utnyttet før det likevel..). Vi stakk en liten tur ut på byen, men den ferske 23-åringen hadde glemt legitimasjonen sin igjen på universitetet så hun kom seg neimen ikke inn. Ikke verst å bli tatt for en 17-åring i min alder, hey?

Selve bursdagen min ble feiret i smålig bakrus, litt skolearbeid i forbindelse med bacheloroppgaven, og måltid på den verste kinarestauranten jeg noensinne har vært på - men i godt selskap nonetheless! Dagen ble avsluttet med ekte filmkveld i stua, med sjokolade og digg foran 'Drageløperen' på BigMac'en til Thea.

Tusen takk for alle fine bursdagshilsener! Det varmer hjertet mitt, det!

Stor klem fra 32-åringen <3>

 Hvis du ser nøye etter ser du at hver jelly baby har hver sin flaske i hånda også, 
detaljer er undervurdert ass!



onsdag, september 19, 2012

Line & Frode, Brudepar 2012

Line og Frode giftet seg 7. juli i år, og jeg fikk være med hele dagen som deres fotograf. Nydelig par, og veldig, veldig fint bryllup!

























søndag, mars 18, 2012

Søndagskos i Hovedkvarteret

I går fikk vi konstatert våre mistanker om at det faktisk er vi som holder de beste husfestene fra Swansea Met Photography Department, da vi måtte ta med deler av festen hjem til oss fordi det rett og slett ikke målte opp til standarden vår. Det endte som det måtte; nachspiel i klassisk 'Mannen som elsket Yngve' stil. Og som jeg alltid gjør etter en god gårskveld, våknet jeg opp tidlig også i dag. Og siden den ene personen jeg vanligvis kan stole på at står opp på samme tid er på weekend-tur i Irland, gikk de første morgentimene til å vaske kjøkkenet. Så i 9-tida var jeg oppe etter to-tre timer søvn, satte i gang nok et surdeigsbrød-prosjekt og vasket kjøkkenet før vi hadde en liten Norge-session på rommet mitt sammen med Thea og Helene, hvor vi slukte en Freia melkesjokolade som min kjære mor sendte meg for en liten stund siden (det er jo morsdag i Storbritannia i dag, tross alt. Skulle bare mangle å ikke spise godis sendt hjemmefra da? Gratulerer med morsdagen, forresten!). Så lagte jeg søndagskos i form av fylt ostebrød - sandwich versjonen - og fikk også konstatert at surdeigsprosjektet var nok noe som bare skulle lykkes en gang. Sukk. Jaja, har ikke tid til å henge på kjøkkenet hele dagen, tilbake til uni-arbeidet!

Håper dere har hatt en fin helg dere også!

 Ignorance is bliss? Greit å være britisk i et hus fullt av intern norsk humor.
Nyvasket kåk og deilig søndagsmiddag, det kan vi like!

lørdag, mars 17, 2012

Å eta eit landskap

På tirsdag skal jeg holde en presentasjon om arbeidet mitt, hvor jeg skal ta med inspirasjonsskilder og referanser fra alt som kan ha hatt en påvirkning på arbeidet mitt. Det er ikke lett å prøve å finne ut, definere, hva det egentlig er jeg fotograferer, sette ord på hva det er som har fått meg til å trykke på avtrekkeren på akkurat disse øyeblikkene.

Noen ting har jeg likevel funnet ut; det er landskapet og minner som har tatt mer og mer kontroll over det fotografiske i meg, naturen i kontakt med det nostalgiske. Jeg begynte å kikke gjennom en bok jeg fikk låne av farmor i sommer, som heter "Å eta eit landskap". Her er det Sigrid Bø Grønstøl som har skrevet om sine tolkninger av ryfylke-naturen, akkompagnert av Børge Kalvig sine fotografiske oppfatninger av samme sted. Det er en absolutt nydelig bok, og skrevet på nynorsk i tillegg. I kapittelet 'Naustet' var det et spesielt poetisk avsnitt som fanget oppmerksomheten min, som vakkert skildrer naturens krefter, minner og tapet av noen som er kjær.


På Grønland har dei ein urgammal song om den store fangstmannen. Det er han som får storfangsten av laks og lodde, ærfudl og alke, klappmyss og kvalross, rein og moskusokse. Kvinna hans syng om det herlege han kjem heim med, det gilde viltet og den gode maten. Ho syng om si øre lykke og den vesle sonen sin som ein dag skal bli ein stor og berømt fangstmann lik far sin.


Storfangaren er modig og sterk, lynsnar og var, smidig og vakker. Vinden syng i blodet hans, fuglar flyktar i blikket hans og bylgjene slår i kroppen hans. Han er ein trufast eventyrar. Han kjem alltid tilbake. Det er fordi han elska deg. Bare livets og dødens makter, stormen og mørkret, kan ta han frå deg.


Ein dag kjem han aldri meir. Kvinna står på stranda og ventar, ho ventar heile natta og neste dag og alle nettene og alle dagane deretter. Ho står og ser ut over havet og ventar, heile det tunge livet ut. Ein gong fanga ho den store fangstmannen. No har havet tatt han.



fredag, mars 16, 2012

Surdeigspoesi


Hvis en fjerner 'Sosiale eksperiment' fra lista over yndlingsaktivitetene mine, så tror jeg 'Eksperimentering avd. kjøkkenet' ligger på topp. Det ble et stk failed prosjekt i dag, og det tar hardt på psyken. Jeg har vel alltid hatt en liten stemme i bakhodet som sier at jeg aldri burde mikse vitenskap og kunst, og selv om baking er kunst så er jammen surdeig vitenskap; det tar minst tre dager å lage bare gjæren. Så jeg burde ikke være noe særlig overrasket over resultatet etter en ukes deigoppbyggende forarbeid etterfulgt av 3-4 timer i ovnen: to brødformer bestående av knekkebrødskorpe med brøddeigskjerne.

Men når sant skal sies så klarte jeg faktisk å lage surdeigsbrød - fra bunnen av, ja - sist uke. Det ble jysla godt, om jeg får si det selv. Tatt i betraktning at jeg ikke har spist gjærbakst på to år, synes jeg det var ganske stort å faktisk kunne bake brød med naturlig gjær, kultivert i mitt eget kjøkken, og ikke merke noen bivirkninger til det. Har smått begynt å spise normal gjærbakst her og der også, så kanskje gjærallergien min bare var en intoleranse som trengte litt avvenning. La oss ikke håpe det er for tidlig til å rope hurra. Hurra!

Anywho, her er beviset på surdeigs-rugbrødet jeg lagde!
Og som ble bakt vellykket!
Og som igjen skal bli bakt,
- vellykket!
Om det vil ta meg år og dager med venting, kultivering, heving og elting
- det skal skje igjen!

Vil gjerne med det samme takke surdeigspoeten i Norwegian Mafia Head Quarter's VIP-avdeling for nydelige minneord.

Mvh

Surdeigsentusiasten



søndag, januar 22, 2012

Høsten 2011's store barskingtur: Kautokeino - Nordreisa

Hovedferien min i år ble lagt til september, og jeg bestemte meg for å ta nordgraderekorden bit for bit, begynnende med byen jeg har hatt store planer om å besøke lenge: Trondheim. Her besøkte jeg den ferske medisinstudinen Mathilde, som fikk vist meg rundt til det mest essensielle i byen, i tillegg til å la meg være med på medisinforelesning. Spennende saker, men jeg må si jeg kjente samfunnsvitenskapen kalle på meg gitt. Siden Effektivitet Hvis Jeg Bare Vil er mine mellomnavn, fikk jeg også presset inn en liten pub crawl med Steinar, jentekveld hos Oddveig, hybelbrownies hos Karl & co, kafebesøk med Helene og vaffellunsj hos Svanhild og Gjertrud Therese - krydret med litt generell sightseeing. Bare synd at jeg midt oppi all effektiviteten klarte å knuse begge speilreflekskameraene mine, noe som la en bitteliten demper på fotostudentens turistentusiasme. 

Nå vel, jeg var iallefall enig med meg selv om at tilbake til Trondheim, det skal jeg! 

Etter tre dager i bartebyen og to mellomlandinger innom Bodø og Tromsø, ankom jeg Alta en sen onsdagskveld. Der satt jeg, så klart, og strikket idet Inga kom løpende inn på flyplassen for å hente meg hjem til Reisa. Unødvendig å si at det var et fantastisk gjensyn etter tre hele måneder fra hverandre! Bilturen til Nordreisa gikk unna samtidig som jeg fikk sett nordlys, vært medskyldig i flere hundre lemendrap og nesten kjørt ned en rev, den nordnorske naturen fikk i allefall vist seg fram. 

Neste morgen gikk turen tilbake til Alta for å plukke opp litt flere fantastiske, turklare mennesker, og snart var vi klare til å hoppe på skyssen vår til Kautokeino! Skyssen vår var altså en minibuss, som gikk på relative rutetider. 

Lav konsentrasjon nå, så kort oppsummert: vi kom fram til et høstdekket Kautokeino hvor vi overnattet på villmarksenteret i noen mindre hytter, etter et nydelig måltid bidos til kvelds. Utrolig stolt matrett dette her forresten, og en må visst være gammel og kun bruke det fineste smøret (som er melanngge, hvis du lurte) for å få det riktig til. 
Videre stakk vi en snartur innom Juhls Silver Gallery på vei til Bidjovagge, hvor vi offisielt startet gåturen over vidda. Jeg tror ikke det kunne gått an å være heldigere med været enn det vi var. Vi hadde vindstille og herlig temperatur uten solsteik på absolutt hele turen! Jeg vet det må være nokså kjedelig å lese om, men for en lettere høysensitiv person var det så nydelig å gå tur gjennom ild-oransje busker og trær en varm septemberdag som denne!

Etter den elleve timer lange første etappen (hvor vi slettes ikke var garantert å treffe på reinsdyr, men hvor vi heldigvis kom over en og en halv) kom vi fram til turisthytta Nedrefosshytta. Der satt godeste Geir Lyngsmark nede ved elvebredden med kalde pils på bordet, en fyrt opp badstu og med reinsdyrbuljongen på kok. Jeg tror jeg vil klassifisere den ølen inne i badstua som den beste jeg noensinne har hatt (og jeg har hatt en del riktig så gode). Utrolig sliten sovnet jeg mett, varm og fornøyd, og våknet behagelig uthvilt, fremdeles mett og med en bitter anger for at jeg hadde valgt meg en øvrekøye å sove i. Ikke bare-bare å komme seg ned den stigen om morgenen med tissehast og lemmer og ledd stive som stokker. 
Etter nok et herlig måltid bestående av proteiner og alt hva kroppen vår skulle trenge av næringsstoffer la vi i vei nok en gang. Det ble bare en tre kvarters gåtur før vi kom til elvebredden der kanoene sto fint og ventet på oss, klare til å grasiøst ta i vei nedover reisa-elva. Geir hadde tatt med seg bagasjen vår i elvebåten, mens vi andre fikk friske opp gamle speiderkunster med årene. Det var ikke bare lett, men etter en teknisk pause og to følte jeg virkelig at jeg hadde inntatt indianerland med kropp og sjel. Utrolig bra avslutning på turen med litt trim for både bicepsene og den logiske tankegangen, og spesielt sterkt var det da vi stemte i på melodier som I Follow RiversJeg gikk en tur på stien og andre kano-sanger, i ordets rette betydning.

Vel hjemme i Nordreisa hos Ingeborg fikk vi servert et høytidsmåltid uten like av Eva, bestående av reinsdyrsteik og alt hva smaksløkene måtte begjære som tilbehør. Det ble en stroll ute på Storslett's natteliv for å gjøre søndagen derpå til en perfekt restitusjonsdag. Tusen takk for laget til fabelaktige turkamerater; Kjartan, Helene, Inger, Ida, Helene og Inga - jeg gleder meg allerede til vi skal gå løs på Rogalandets naturgåter i 2012! Og tusen hjertelig takk til fantastiske Eva og Geir som gjorde turen vår til en førsteklasses opplevelse av Norges nordligste, jeg kan ikke få sagt det godt nok hvor stor pris vi satte på gjestfriheten som ble vist! Det er virkelig inspirerende å møte mennesker som viser en så åpen vennlighet for andre.

Først litt Trondheimsbilder:






 På muffinsbesøk hos Oddveig:)



 Trappeoppgangen hos Mathilde

 Mathilde i klassiske Trondheimsomgivelser.

 Så mange koselige kafeer i Trondheim!


 Museumstur med Helene, brudekjole turne.

 Utenfor Nidarosdomen.

 Helenemor i Trondheim!

 På vaffelbesøk hos Svanhild og Gjertrud:)



Klare for avreise fra Storslett, i døra: Eva, Inga, Ida og Helene H!
 Slik ser Inga ut når hun innser hun holder på å reise fra sekken sin.

 På vei til Alta!

 På en buss til Kautokeino.
 Kjartan, Ida, Inger og Inga.
 Finnmark.
 Rastepause midt i ingenstedsland. Her hadde de gode lefser.
 Et hus hvor fremmede kunne komme inn og sette seg ned for litt kake og en kaffekopp.
Eller en is. 
 Buss-laget.




 Kautokeino!
 Helene og Kjartan utenfor Villmarksenterets hytter.
 Kautokeino sentrum. Så har dere sett det..

 Stoppskilt til snøscooterne.

 Ida, Inger og Helene H.
 Inni en lavo.
 Med en same.
 Som røyker elgkjøtt. 

 Bidos! (Les: Biiidoss)
 En fornøyd gjeng!
 Tur-frokost!
 En skeptisk trønder.

 Juhls Silver Gallery.
  Utrolig fin arkitektur i nydelige omgivelser.



 På verkstedet til Juhls Silver Gallery.

 Høyskolen i Finnmark.
 Bidjovaggi!




 Skal det være, så skal det være. Og kaffe skal det være!

 Godt teipet fast.

 En meget fornøyd rogalending!
 Bær!





 Reinsdyr!