OL, eksamen og fastelavn

Av og til føler jeg at hjernen min ikke vil henge med på noe som er på noe mer enn et overfladisk nivå. Slik følte jeg det i allefall onsdag kveld, da Karoline, Helene og jeg satte oss ned for å myldre og spre kunnskap oss tre i mellom, før den store Konteeksamen på torsdag. Da forsto jeg at det faktisk er begrenset hvor mye kunnskap jeg kan lære på en gitt periode. Men nå er eksamen vel overstått, og la oss bare innrømme overfor oss selv at om jeg skulle stryke, så er det bare ikke meningen at det skulle bli samfunnsvitenskapen og jeg. Det er så mye enklere å hale ut en mening fra et fotografi enn fra en sosialantropologisk tekst.

Så, relativt utslitt etter eksamenen som var på torsdag, fikk jeg endelig slappet av på ekte studentvis i helga. På lørdag var det duket for overlappingsmiddag med RF, der det gamle styret blir byttet ut med det nye, for å si det enkelt. Som på alle RF fester var denne kvelden også kjempetrivelig. Det at Marit Bjørgen tok sølv på tremila attpåtil skapte om mulig enda mer stemning, selv for meg som ikke har hatt tv hele OL perioden og blir lettere mobbet i hjemmet for mine manglende kunnskaper om idrett. Det er forøvrig veldig lett å sette seg inn i den norske OL-entusiasmen. Da Northug tok gull på femmila søndag kveld satt jeg og Helene og hoppet og hoiet i sofaen til Mia, etter å ha sett alle de snertne mannerumpene gli seg gjennom skiløypene i to timer, mens vi hadde sittet og spist forsinkede, nybakte fastelavnsboller og nytt underholdningen. Det fikk meg rett og slett til å innse folks fascinasjon av OL.

Mandag var jeg altså klar for en ny uke, en ny måned, en ny årstid og - litt deprimerende - en ny eksamensperiode. Jada, jeg fant ut i går at det bare er to uker til neste eksamen. Så var det på an igjen da, denne gangen med slektsforskning på leselista.

Veldig heldig at vi fikk litt påfyll med snø igjen i dag forresten, synes det var en stund siden sist. Alltid trist når bakken begynner å bli bar, isen under den lille snøen som er igjen begynner å smelte og det blir enklere å komme seg fra A til B. Balansetrening har jo hatt veldig overbevisende resultater! Morsomt er det jo også at det har vært historisk lite nedbør i Bergen denne vinteren, og at vi faktisk må begynne med vannrestriksjoner for å spare på det lille vannet vi har igjen. Ja, hvem skulle vel noen gang finne på å savne regnet i Bergen?

Egentlig er det litt utrolig at jeg, etter den regnfulle høsten som var, elsker Bergen så mye. Det må vel bare sies at det er noe spesielt med denne lille byen mellom fjellene som fengsler meg. Det er derfor jeg har litt svevende tanker om høsten 2010. Jeg tenker nemlig på å bli i Bergen et år til, for å ta et årsstudium i journalistikk. Skoleplassen min i Wales har jeg stående til neste år, mens Bergen vil ikke være det samme for meg om jeg kommer tilbake hit etter tre år borte. Et årsstudium i journalistikk kan jo være noe jeg bestemmer meg for å kombinere med bachelorgraden i foto uansett. Men for å påpeke igjen; dette er bare tanker som surrer rundt i hodet mitt. Jeg vet enda ikke om de vil bli noe mer enn det.

Har jeg forresten nevnt hvor heldig jeg har vært i disse småhektiske leseperiodene, som har en romvenninne som er sportsmassasjeterapeut? Kjempeflink er hun! Skulle du befinne deg i Bergensområdet med en ødelagt muskel eller nakke, er det bare å ringe til Marit Vindenes på Bergen Bodywork, så fikser hun deg lett!

Mia bakte verdens beste fastelavnsboller!