tirsdag, mars 22, 2011

Gledelig pannekakedag

Litt på etterskudd, men her i Storbritannia klarte de altså å overgå kvinnedagen 2011 med et tradisjon som er så banal og enkel at 8. mars kun blant minoriteten ble assosiert med feminisme og kvinneundertrykking, nemlig Pancake Day. Som eks-antropologistudent og generelt kulturinteressert måtte jeg jo omfavne denne artige tradisjonen, som egentlig er begynnelsen på fasten og en periode hvor en lar være å spise en selvbestemt type mat. Siden den kristelige tradisjonen om faste ikke appellerte så mye til oss, spiste vi heller pannekaker for alle verdens kvinner.

Selv ikke-kristne briter holder likevel ofte et løfte til fasten, eller lent, om å kutte ut en type mat. Vi fant ut vi skulle omfavne denne tradisjonen også vi, og innførte - bare for the heck of it - forbud mot hvete og sjokolade! I dag er niende dagen, og jeg har allerede tjent 20 pund på at Helene spiste weetabix til frokost på lørdag, lykkelig uviss om næringsinnholdet helt til jeg av gammel frokostvane begynte å lese bak på pakken.

Vi har også funnet ut at egentlig så trenger man ikke hvete så lenge man har havre. Det går egentlig an å lage det meste med havregryn, som sveler (eller havrepanetter som jeg kaller det - havresnitzel i følge Inga) og muffins, og på fredag lagte vi til og med pizza med havrebunn. Det var fantastisk for meg, som ikke hadde sett lyset i enden av pizzatunnellen siden gjærallergien slo til for fullt for et år siden. Vi innså nokså tidlig at vi alle tre var på vei inn i en havregrøt-epoke. Min kanelforbruk, som er i følge wikipedia fire ganger så høy som gjennomsnittsnordmannen, blir ikke lenger gjort narr av og nå står kanelskyen høyt over i allefall to av skålene rundt frokost-, middags- eller kveldsbordet (vi prøver å kutte ned havregrøten til et måltid om dagen). Den beste kanelen som er å få tak i her i Wales er forresten ceylonkanelen, som kommer fra Sri Lanka. Den vanlige kassiakanelen vi får i Skandinavia har jeg hatt intet hell i å finne ennå.

Søtsuget har vi funnet ut at går veldig fint an å ta kverken på så lenge en har rosiner og brunost, gjerne kombinert ved å rulle rosiner inn i en skive brunost (et tips til deg Far, som rullet de rundeste brunostkulene til meg i mine yngre dager). Killer combination. Vil gjerne med det samme utlyse en takk til Inga's kjære, søte, snille mor, som sendte to store pakker med brunost i posten og som Inga har delt hjertelig med alle rundt seg. Inga, du er en meget uselvisk person, og du vet vi elsker deg for det. I morgen kommer det ny forsyning med brunost bestilt fra Karianne som var hjemme i helgen. Vi gleder oss alle sammen til det, og ser dermed med positive øyne på at vi skal klare å holde fasten vår fram til 1. april.
Da skal jeg feire med å bake gjærfrie kanelboller. Mohaha.

Litt flere bilder fra St. Davids Day



 Streite brownies, brownies med toffee og brownies med bringebær. Nomnom.




 Skal det være litt grillet struts? Villsvin? Kenguru? 

I watched her until she disappeared

En av lærerne ved kunstfotolinja på Swansea Met heter Paul Jeff. Han er mest med master- og doktorgradsstudentene, men en mandag for noen uker siden hadde han en liten forelesning for oss om arbeidet sitt. Det var utrolig inspirerende å se dokumentarfoto på en så kunstnerisk måte. I watched her until she disappeared er en serie bilder satt sammen til en film, og er en reaksjon på kidnappingen og myrdingen av unge kvinner i New Mexico. 

En uke i en fengselcelle, 7 døgn, 168 timer. Hver time tok Jeff bilde av Maria Sanchez Portillo i eksakt samme positur. Måten hun kunne påvirke bildene på var hennes egen bekledning, hvor hun kunne velge mellom en hvit kjole, en svart kjole, eller ingenting. Hun fikk også kritt til å dekorere veggen bak seg slik hun ville. 168 timer, 168 bilder. Dag og natt. Lite søvn kombinert med politisk frustrasjon, resultatet ble en ladet og sterk serie bilder. 

Som Paul Jeff skriver selv i sin blogg;
Touching on issues from physical violence to psychological terror, and the subjugation of women by the visual, this work examines the fragile relationship between the genders that can explode, like it has in Mexico, into what can only be described as a gender holocaust.













tirsdag, mars 01, 2011

St Davids festival

Endelig fikk jeg julegaven fra Farmor i posten, som jeg bestilte for en måned siden: mitt nye Holga medium format kamera! Jeg har tatt litt bilder med det til den siste oppgaven vi har fått, det er utrolig lett å eksperimentere med. Lomography er gøy!

På lørdag begynte St. Davids festival, en festival som varer til i morgen tror jeg, 1. mars og St. Davids day. St. Davids day er Wales' nasjonaldag. I forbindelse med denne høytidsdagen farget de til og med vannet i fontenen rødt, det så noe grotesk ut spør du meg. Men det utgjorde da en interessant vri på lørdagen, sammen med mange forskjellige stands i Castle Square Garden, nystekte welshcakes, prisvinnende brownie, burgere laget av alt fra struts til kenguru, sjømat, internasjonal mat, brytende rugbymannfolk på storskjerm og ikke minst SOL! Og kombinert med 12 varmegrader funker det fint for en nordmann i februar det. 
I dag kom jeg hjem til liljer i melkekartong og den søteste lappen på kjøkkenbordet, hvor Carrie (ung dame med asbergers som bor i etasjen under men deler kjøkken med oss) inviterte oss med på St Davids supper i morgen klokken åtte. Det vil bli servert litt vin, welshcakes og noen yeast-free treats. Aaw:)

 Blondest, blondere, blond.
 Castle Square Garden