Sommermånedene 2011 i et par avsnitt..

Der kom ulempen ved å bo sammen med fire andre sosiale jenter, det blir sjelden bloggen som blir prioritert. Nå har Thea, Helene og Inga løpt avgårde på kino, mens Inger er hos Nic, så da ble det lille meg alene i vårt store hus. Forferdelig egentlig, men nå skal dere jammen få en oppdatering på sommeren 2011!

Det vil si, det var det året Norge bestemte seg for å hoppe over sommeren.

Håpet om noen solskinnsdager lå lenge og ulmet, før jeg til slutt ga opp og begynte å strikke på hua og skjerfet for høsten. Ja, jeg begynte å strikke! Hva har det blitt av meg etter en sommer som pleiehjelp på Solås bo-og rehabiliteringssenter? Det perfekte koneemnet! For det jeg har gjort i sommer (eller hva de siste månedene kan kalles) er: å stelle eldre mennesker, bake, plukke bær, stelle i hagen og strikke.

Lite givende synes du kanskje? En trøst er at jeg fikk inn litt mer alderspassende aktiviteter imellom, deriblant en tur til Belgia på RockWerchter og flere festivaliteter på hjemmebane, og jeg hadde en kjempekoselig storesøster-minihelg. Jeg reiste altså over til Tau og plukket med meg småsøsknene mine tilbake til Ålgård for litt kokkelering og søsken teambuilding. Vi inviterte Farmor og tante Bjørg over på middag, og holdt det gående relativt lenge før playstationens kall overtok all viljestyrke hos lillebror på 8 1/2.

Min egen viljestyrke fikk seg en skikkelig påkjenning også, da jeg dagen etterpå ble vekket av to lystige stemmer kl 06.15, som gjerne ville informere om at nå er det altså morgen. Bare sånn i tilfelle jeg ikke visste det. Jeg kom meg opp, for sove kan en gjøre når en blir gammel - det er iallefall noe jeg har lært over sommeren. Så gikk vi og matet endene før vi satte oss godt til rette med kakaokoppen og sjakkbrettet hjemme i stua. Kan jeg bare få si hvor stolt jeg er over min lillebror? Han er smart han! 14 år ekstra på nakken har jeg, og likevel måtte jeg konsentrere meg kraftig for å følge med i hjernetrimspillet. Ikke ukjent er det realister i familien, men jeg må likevel skygge banen for de under 9. Godt de vet å utgjøre gode fotosubjekter i tillegg, så jeg kanskje får bidratt med noe i flokken jeg også.

Noen analoge sommerglimt:

Liten vandring utover til plassen hvor jeg en dag skal slå meg til ro; Jæren:

Blåbærplukking på Gjesdal med bærplukkeentusiast nr 1, Line:

 Vennemiddag hos Mia:

Kveldstur i Aboreet med Mathilde:

Jone & Karina på besøk:

Første fraspark på Exist Skatepark

ENDELIG har drømmen min gått i oppfyllelse! Fredag formiddag ringte postmannen på døra og overleverte mitt nye Bronica S2 medium format speilreflekskamera. Med opprinnelse fra 1967, en fantastisk optikk og et litt hasselblad rip-off utseende, tror jeg det skal mye til før jeg foretrekker den gamle biloraboxen min (som for så vidt nå også har begynt å svikte meg. Men med 80+ år på nakken tror jeg ikke jeg skal forlange så mye mer fra det). 

Jeg tok med meg kameraet til skatehallen i dag for å skyte en prøvefilm, må si jeg er fornøyd. Utrolig lett å sette seg inn i og håndtere! Nederst viser noen av bildene jeg fikk tatt. Som en positiv overraskelse var det scooter comp for de yngste i dag, så i hele hallen myldret det av barn i alderen 14 og nedover som hoppet og rånte bortover rampene på sparkesyklene sine. Selv ble jeg nervøs bare av å bevege meg rundt der inne, og måtte konsentrere meg veldig for å ikke bli påkjørt av de ivrige konkurrentene. 

Koselige bilder ble det nå i allefall, og det var en grei måte å bli kjent med kameraet så vel som atmosfæren inne i Exist Skatepark, hvor gruppa mi skal ha utstilling i desember. 

Så tusen takk til Far, Kirsti, Jone og Karina, det ble en alle tiders bursdagsgave i år!

En liten oktober-update fra Phillips Parade

Hei hei, alle sammen. Trist når jeg må begynne hvert innlegg med å hilse, men sånn er det, long time no read.

Travle tider.

I Phillips Parade går ting som det suser, jeg bor med fire fantastiske jenter og alle sammen er vi lykkelige over å være ferdige med tilværelsen på internatet på skolen. Vi har egne, nokså store rom som vi har lov til å tenne levende lys i, og vi slipper å pønske ut måter å unnslippe security guarden lenger. Vi kan ha besøk etter klokken ett om nettene, og kjøkkenet er åpent døgnet rundt.
Området vi bor i er utrolig koselig, ikke i det verste studentområdet hvor de fleste innbruddene skjer, og ikke midt i sentrum i støyen og ståken. Vil du til oss følger du den gata fra byen hvor all frukten og grønnsakene ligger fint utstilt en liten kilometer, og tar opp til høyre ved gamlehjemmet rett før alle pubene. Vi har med andre ord ingen naboer som støyer eller klager på støy, lett tilgang til ferskvarer og øl, samt raka vegen til sentrum. Prima.

Jeg er i full gang igjen på uni, vi har nå fått tildelt gruppene vi skal jobbe i fram mot utstillingen 5.-6. desember, og jeg tror jeg har kommet i en av de bedre gruppene, så den er jeg fornøyd med. I morgen skal vi ut og sjekke ut en skatepark, hvor vi kanskje skal ha utstillingen vår. Så det tror jeg blir spennende, men utfordrende, å jobbe med framover! Det er et ganske stort prosjekt tross alt, og det er ikke bare-bare å måtte tenke i en gruppe alltid.

Sist uke kom Elin på besøk til meg, det var helt fantastisk kos! Til ankomsten stilte Swansea med det mest walisiske været som var å by på, men vi fikk nå tatt en liten tur utom Wind Street og sjekket onsdagstrykket på nattelivet likevel. Og etter ca 4-5 timer søvn ble jeg så fint vekket av nydelig morgensang. Nei, det var ikke småspurvene som sto på vinduskarmen min og plystert denne gang, men fem morgenvakre, halvt småbrisne/halvt bakfulle jenter, som hadde stått opp ekstra tidlig for å synge bursdagssangen for meg. Mitt hjerte smelter.
Resten av morgenen fikk jeg åpne fine gaver og lese nydelige bursdagshilsener hjemmefra, en fin sideaktivitet til tedrikkingen. Siden sendte jeg Elin til frisøren og satte meg selv i forelesningssalen før det ble venninnemiddag med sushi på kvelden, etterfulgt av brettspill og kake i Phillips Parade. En herlig avslappet 22-årsdag!

Etter at jeg hadde tatt Elin med til universitetet for å framkalle litt filmer, hoppet vi på toget til Cardiff for litt fredagsshopping. Trist å si at det ble mer shopping på meg enn på turisten, men sånn er det vel alltids. Er forøvrig ikke like greit å være turist heller, når feberen til stadighet sniker seg innpå. Men vi fikk da gjort en hel del, og Swansea fikk vist seg fra sin beste side (værmessig) for besøket sin skyld! En kaffekopp i byens høyeste tårn, litt smaksprøving av welsh cakes, samt litt mer shopping og så var vi klare for litt skikkelig bursdagsfeiring. Her snakker vi popkorn og ballonger, holgakamera og fargeblitz - vi sparer ikke på kruttet!

Lurer på om jeg noen gang vil bli for gammel for bursdager.

Got the pun?

Tha Nora-crib

Husoppvarming:

Søs klar for Swansea nightlife:

 Den feberen is going down!

 Elin, meg og Thea

13.10., kl 08.20 - Jeg dåner!

 For en gjeng!:)

 De nye, fantastisk gode tøflene mor lagde til meg!

Kake og brettspill!

 Utsikt fra the Tower of Swansea