Søndag

Ville bare bruke ti minutter av søndagen min på å takke alle de fantastiske menneskene jeg jobber sammen med på Kvarteret. Selv betalt arbeid kunne ikke vært kjekkere! Spesielt når klokka nærmer seg 03.00, koffeinen i blodet begynner å tynnes ut, humoren skranter mot det tørreste av det tørre, teglverket er stengt og vasket og hele crewet blir stående i garderoben og vente på at de siste etternølerne skal samle seg sammen og hente jakkene og paraplyene sine, - da blomstrer kreativiteten hos RFere.  

På lørdag ble det arrangert Norgesmesterskap i karate, og Marit ordnet meg en dugnadsjobb for dagen. Kjempeartig å være med på, ble rent nostalgisk der jeg satt og førte opp plasseringene. Sist gang jeg var i Haukelandshallen konkurrerte jeg faktisk selv.

Måtte bare vise dere det fine gulvet Aktive Studenters Forening sitt kontor fikk mens de var på hyttetur i helgen. Bergen RF <3

Fredag og..

..overstått eksamen og bestått konteeksamen! Woop woop!

En spennende helg

Trenger jeg å si mer? 

I drømmeland

Nora har kastet ullundertøyet! Jeg vet - det høres veldig eksotisk ut, men ikke la dere lure. Det er rett og slett bare det faktum at vårt kjære vestland endelig har tenkt å følge trenden for årstiden, og sette opp temperaturen noen hakk. I dag da jeg gikk ut regnet det til og med! Det var akkurat som om Bergen kom tilbake til meg slik Bergen virkelig er, akkurat som om byen har ligget i dvale hele vinteren og endelig tør å vise seg i sin skinnende, våte prakt etter den lange vinterens herredømme. Jeg tuller ikke når jeg sier jeg faktisk ble litt nostalgisk - hvis en kan kalle å tenke tilbake fire måneder i tid for nostalgisk - da jeg plukket med meg paraplyen i veska ("Hm, så koselig, akkurat sånn som jeg pleide å gjøre i høst") på vei til demonstrasjon.

Demonstrasjon, ja. Studentene i Bergen, eller i alle fall en bitteliten del av dem, samlet seg i dag nede på torgallmenningen for å protestere mot regjeringens brutte løfter om 11 måneders studiestøtte. Det er jo ikke så lett å være student og prestere bra på eksamen, når en samtidig må jobbe for å tjene inn til en ekstra husleie i tillegg til å lese. Og tro meg, lesing tar tid... Nå er det bare seks dager igjen til min eksamen, og jeg klarer bare ikke å ta meg sammen og lese effektivt. Jeg mangler den strukturen og målbevisstheten som jeg satte meg opp da det nærmet seg konteeksamen. Nå går jeg bare rundt i en boble og kjenner på hvordan det nærmer seg, og hvor langt etter jeg er. Tiden går så altfor fort!

Dette er antagelig ikke på toppen av listen over det dere ønsker å lese om her, det beklager jeg gjerne. En ting som kanskje faller mer i smak er at jeg og jentene dro for å se Alice in Wonderland på kino i går! Å, for en nydelig og magisk film! Noen synes Johnny Depp har utspilt sin rolle som gal, men her må jeg si han beviste det motsatte, selv om jeg gjerne hadde sett litt flere ´gale´ replikker i filmen sånn generelt. Når jeg tenker meg om er det ikke rart jeg aldri likte denne filmen som barn, den er jo litt skremmende på en klaustrofobisk måte. Krymper her, vokser der, skapninger som er litt her og litt "hjemme bra -bortevekk" der, alle disse tingene som ikke skal gå an. Peter Pan var mer min stil, hvor de eneste store forvandlingene var at de fikk til å fly og kanskje aldri bli voksen. Men det er det da ikke noe skremmende ved, jeg ville heller aldri bli voksen da jeg var barn. I tillegg til at han reddet Wendy på særdeles heltedådig vis opptil flere ganger.
Uansett, nå når jeg faktisk forstår hva Alice i Eventyrland handler om, fikk jeg lyst til å lese hele boka. Jeg har snoket litt rundt etter kjente sitat derifra, og den virker så søt! Den fineste scenen i filmen, etter min mening, var i teselskapet, hvor den ene etter den andre levde i ekstase inni sin egen mentale boble. Jeg elsker at Tim Burton har fanget en drøm - eller et mareritt - akkurat slik det kunne utspilt seg i ekte drømmer, hvor alt som er bisart likevel er så ekte. Og så fortryllende. Jeg ville ikke nølt med å hoppe inn i kinosalen for en andre omgang, så jeg synes i allefall at dere som ikke har sett den i det hele tatt burde lette på dere med det samme og forberede dere for en visuell reise avgårde til Wonderland.

Alice: But I don't want to go among mad people.
The Cat: Oh, you can't help that. We're all mad here. I'm mad. You're mad.
Alice: How do you know I'm mad?
The Cat: You must be. Or you wouldn't have come here.
Alice: And how do you know that you're mad?
The Cat: To begin with, a dog's not mad. You grant that?
Alice: I suppose so,
The Cat: Well, then, you see, a dog growls when it's angry, and wags its tail when it's pleased. Now I growl when I'm pleased, and wag my tail when I'm angry. Therefore I'm mad.

Halleluja!

Endelig skal vi få nytt bad her i Halvkannesmauet! Siden badet vårt forårsaket lekkasje i leiligheten under, må hele badet rives og bygges opp på nytt. Huseieren ringte oss derfor for ca en måned siden og sa at vi måtte finne en annen plass å overnatte noen netter mens oppussingen sto på. Heldigvis har jeg tre gode venninner i Damsgårdslien, som ville dele taket over hodet med meg noen netter. Tusen, tusen takk!!

I går ringte huseieren meg igjen da, med den endelige datoen for oppussing fastsatt: første tirsdag etter påske, og de vil holde på i TO uker! Ik. Det var lenge det. De måtte visst fikse noe med taket også. Så får vi se om ikke vi får litt billigere husleie den måneden, husleieforhandlinger er i gang.

Uansett husleie og tidsrom; det skal bli fantastisk å få et bad hvor en ikke trenger å sitte på do med beina i været bare fordi noen dusjet der for en halvtime-time siden, og hvor muggen i taket er borte. Woop woop!

Nedenfor ser du bilde av den praktiske løsningen badet vårt fikk tildelt for mange år siden. Disse ble tatt med en gang jeg flyttet inn i høst, og før vi fikk "vasket opp" etter de som bodde der før. Æsj.

OL, eksamen og fastelavn

Av og til føler jeg at hjernen min ikke vil henge med på noe som er på noe mer enn et overfladisk nivå. Slik følte jeg det i allefall onsdag kveld, da Karoline, Helene og jeg satte oss ned for å myldre og spre kunnskap oss tre i mellom, før den store Konteeksamen på torsdag. Da forsto jeg at det faktisk er begrenset hvor mye kunnskap jeg kan lære på en gitt periode. Men nå er eksamen vel overstått, og la oss bare innrømme overfor oss selv at om jeg skulle stryke, så er det bare ikke meningen at det skulle bli samfunnsvitenskapen og jeg. Det er så mye enklere å hale ut en mening fra et fotografi enn fra en sosialantropologisk tekst.

Så, relativt utslitt etter eksamenen som var på torsdag, fikk jeg endelig slappet av på ekte studentvis i helga. På lørdag var det duket for overlappingsmiddag med RF, der det gamle styret blir byttet ut med det nye, for å si det enkelt. Som på alle RF fester var denne kvelden også kjempetrivelig. Det at Marit Bjørgen tok sølv på tremila attpåtil skapte om mulig enda mer stemning, selv for meg som ikke har hatt tv hele OL perioden og blir lettere mobbet i hjemmet for mine manglende kunnskaper om idrett. Det er forøvrig veldig lett å sette seg inn i den norske OL-entusiasmen. Da Northug tok gull på femmila søndag kveld satt jeg og Helene og hoppet og hoiet i sofaen til Mia, etter å ha sett alle de snertne mannerumpene gli seg gjennom skiløypene i to timer, mens vi hadde sittet og spist forsinkede, nybakte fastelavnsboller og nytt underholdningen. Det fikk meg rett og slett til å innse folks fascinasjon av OL.

Mandag var jeg altså klar for en ny uke, en ny måned, en ny årstid og - litt deprimerende - en ny eksamensperiode. Jada, jeg fant ut i går at det bare er to uker til neste eksamen. Så var det på an igjen da, denne gangen med slektsforskning på leselista.

Veldig heldig at vi fikk litt påfyll med snø igjen i dag forresten, synes det var en stund siden sist. Alltid trist når bakken begynner å bli bar, isen under den lille snøen som er igjen begynner å smelte og det blir enklere å komme seg fra A til B. Balansetrening har jo hatt veldig overbevisende resultater! Morsomt er det jo også at det har vært historisk lite nedbør i Bergen denne vinteren, og at vi faktisk må begynne med vannrestriksjoner for å spare på det lille vannet vi har igjen. Ja, hvem skulle vel noen gang finne på å savne regnet i Bergen?

Egentlig er det litt utrolig at jeg, etter den regnfulle høsten som var, elsker Bergen så mye. Det må vel bare sies at det er noe spesielt med denne lille byen mellom fjellene som fengsler meg. Det er derfor jeg har litt svevende tanker om høsten 2010. Jeg tenker nemlig på å bli i Bergen et år til, for å ta et årsstudium i journalistikk. Skoleplassen min i Wales har jeg stående til neste år, mens Bergen vil ikke være det samme for meg om jeg kommer tilbake hit etter tre år borte. Et årsstudium i journalistikk kan jo være noe jeg bestemmer meg for å kombinere med bachelorgraden i foto uansett. Men for å påpeke igjen; dette er bare tanker som surrer rundt i hodet mitt. Jeg vet enda ikke om de vil bli noe mer enn det.

Har jeg forresten nevnt hvor heldig jeg har vært i disse småhektiske leseperiodene, som har en romvenninne som er sportsmassasjeterapeut? Kjempeflink er hun! Skulle du befinne deg i Bergensområdet med en ødelagt muskel eller nakke, er det bare å ringe til Marit Vindenes på Bergen Bodywork, så fikser hun deg lett!

Mia bakte verdens beste fastelavnsboller!