søndag, september 19, 2010

Nytt tlf nr og adresse!

Jeg har fått fylt opp kontantkortet til mitt britiske nr, som er
+44 7709942187

Og min adresse fant jeg også, den er;

MCC04
Dylan Thomas Halls
Mount Pleasant Campus
Swansea Metropolitan University
Swansea
SA16ED
United Kingdom

Så nå kan dere begynne å tenke på bursdagskortene jeg ønsker meg i posten om en liten måned;)

Nå er gangen vår fullbooket, da Silje flyttet inn i går. Nå er vi altså fire norske jenter og en svensk, i oppgang C! Det har flyttet mange briter inn i de andre oppgangene, og de tar turene rett så det er rundt på kjøkkenet til folk og hilser på. Det kan vi like!

Her er litt bilder fra mitt nye bosted:)
Mitt rom er helt til venstre nederst på det lyse bygget.

Utsikten fra kjøkkenvinduet


Rommet mitt






Lørdagskos og nachos! Ingeborg og Tina

Kjøkkenbesøk av Miles og Chris

Klare for students welcoming på Townhill.
Ingeborg, Helene og jeg

Fant en svær park da vi var ute og jogget. Herlig plass nesten midt i sentrum!

Swansea University, det andre universitetet i byen.




lørdag, september 18, 2010

Ankomst: Swansea

Da var jeg kommet meg vel fram til Swansea! Reisen gikk så glatt som den kunne gått, ingen problem verken her eller der. Kom fram ved 21.30-tida onsdag kveld, og betalte taxien 40 kr for å frakte meg hjem. OK pris det! Jeg holdt på å gi securitymannen som skulle vise meg rommet mitt hjerteinfarkt, da han med friskt mot tilbudte seg å hjelpe meg med den ene kofferten min opp. Han var greit anpusten da vi kom frem. Rommet mitt er på ca 2,5 x 5 meter inkludert bad, og har det meste: seng, skap, pult, stol, hylle, ovn og oppslagstavle. Kjøkkenet deler jeg med fire andre, hvorav tre har flyttet inn til nå. Vi tipper sistemann kommer i morgen.

Og ja, det kryr av nordmenn her. Den første studenten jeg traff på var faktisk fra Norge. Min nærmeste nabo, Ingeborg, kommer fra Troms, rett over gangen bor Tina fra østlandet og så Lisette fra Sverige. Ser ikke ut til at jeg får praktisert så mye engelsk i hjemmet med det første, med mindre sistemann i morgen smeller til med en utenforskandinavisk opprinnelse. Det hadde jo vært litt gøy! Uansett er det en gjeng kjempekjekke folk jeg har truffet til nå.

I går var vi på International students welcoming. Vi ble kjørt til Townhill Campus, som er et lite stykke unna, og fikk høre litt om livet på skolen, hvem man kunne spør om råd og hjelp, og generell info om Swansea. Føler meg veldig godt tatt i mot, og gleder meg utrolig mye til mandag - første skoledag!
Ellers så var jeg og tre venninner ute og testet publivet i Swansea i går, og jeg lærte nesten å telle til ti på walisisk! Jeg har også fått handlet inn det viktigste jeg trenger for å overleve, og det for en slikk og ingenting. Utrolig billig med det aller meste her. Nå er gryter, tallerkener, bestikk, håndkler og oppbevaringsplasser i boks. Eneste bomkjøpet jeg har gjort til nå, er vannkoker. Vi har nemlig en egen spring med kokende vann på kjøkkenet. Til å fylle opp tekoppen med, liksom. Jeg er litt småfascinert.

Swansea er en veldig stor by egentlig, og jeg har ikke helt klart å orientere meg her ennå. Lommekartet er trygt med meg i veska, for å si det slik. Jeg og to venninner var på en liten joggetur i dag, og vi løp ned til stranda. Jeg fikk frysninger over hele meg. Langstrakt langs hele kysten, og med sykkelsti langs hele promenaden. Det var rett og slett nydelig. Her kan jeg trives! Jeg gleder meg til de neste tre årene.

Legger ut litt bilder fra plassen i morgen:)

tirsdag, september 14, 2010

Avgårde...

Jeg tenker det hver gang, hver eneste gang jeg skal ut å reise. Denne gangen skal jeg være tidlig ute, slik at jeg kan slappe litt av før jeg må ut av døra. Og hver gang ender det opp som i dag.

Nå er klokka 23.30, og jeg har to fulle kofferter stående i loftstua, som ikke er i nærheten av ferdig pakket. I tillegg til det så har jeg en halvfull (stemmer det - ikke halvtom;) eske med vinterklær, som når er ferdig skal bli sendt avgårde til meg i posten. Sko, kamerautstyr, klær og diverse overlevelsesmateriale som for eksempel tivoliradioen min, skal få plass i to kofferter og ikke veie mer enn 40 kg. Ingen lett sak å prioritere hva som skal bli med i denne omgang og ikke. Bare den ene kofferten i seg selv veier jo 6 kg!

Til mitt eget forsvar, så er det en grunn til at jeg henger litt etter. Jeg har ikke akkurat sittet på latsiden de siste dagene. Jeg kom hjem fra Oslo på lørdagskvelden, og søndagen gikk bort til rydding av harddisker og redigering av de siste bryllupsbildene til Hilde og Endre. Hele mandag ble tilbragt på kjøkkenet, hvor jeg lagde tapas til familiemiddagen senere på kvelden. En kjempekoselig kveld ble det, med besøk av Farmor, Jone, Karina, Far og Kirsti. Og en hel del mat til overs.

Og i dag.. greit, jeg begynte å pakke for 6-7 timer siden. Jeg måtte bare lese ut den tredje Twilight-boka før jeg kunne konsentrere meg. Og jaja, turen til Wales går om åtte timer, enten jeg er ferdig pakket eller ikke!

Snakkes i Prifysgol! (Det er walisisk for Swansea, ja;)

So long!

mandag, september 06, 2010

En fantastisk uke


På onsdag reiste jeg en tur til Bergen igjen. Der var det herlig høststemning, det myldret av nye studenter og fadderuke-arrangementer i gatene. Jeg skulle møte Helene på Kvarteret for en kopp kaffe før vi gikk hjem for en rolig kveld, noe som endte opp som en kopp kaffe og fire halvlitere og nattbussen hjem klokka ett. Jeg gled med andre ord tilbake i Bergen-modus med det samme jeg satte beina på bergensk jord. 

Torsdag kveld hadde Aktivitetsgruppa innkalt til infovors med nye og gamle styremedlemmer, noe som var kjempekoselig. Ingenting er som litt kvalitetstid me RFere. Uheldigvis ble denne kvalitetstiden litt for bra, for før jeg visste ordet av det hadde Tom Stockman gått av scenen før jeg i det hele tatt hadde kommet meg ned til Kvarteret. Med andre ord fikk jeg ikke med meg en eneste note av bandet jeg kom for å se spille. Oppturen var at det ble noen toner på bandrommet med en livlig gjeng utover natta. 

Etter nesten tre timer søvn løp Helene og jeg over byen for å rekke 11-kystbussen hjemover, en kraftanstrengelse med gode resultater, kjempeklare for Rått & Råde på fredagskvelden i Stavanger! Det ble en nesten litt ubeskrivelig kveld med Hansa på plass, 18-20 grader i sola, tusener av folk i godlynnet og fantastisk musikk. Det åpnet med Uncle Deadly, som jeg aldri har hørt noe av, men som ble en veldig positiv overraskelse. Geir Zahl fra Kaizers Orchestra var på vokalen, med søte rytmer som det passet å varme opp festivalen med. Videre spilte Mew, som ikke hadde det beste sceneshowet, men hvor jeg og Helene smeltet hver gang han snakket mellom sangene. Det er virkelig noe med det danske sprog.

Hovedattraksjonen for kvelden var jo selvsagt Band of Horses, noe vi hadde gledet oss til i fire måneder. Og de var verdt hele festivalpasset mitt! Dyktige musikere med sine særegne stiler, herlige å se på og stemningsskapende med sin nydelige musikk. På den neste konserten traff vi på Joakim fra Luni, som jeg egentlig ikke har sett siden videregående heller, så det var kjempekoselig! Tok lettere av med glowsticksa til the Prodigy konserten - noe som forrestene er av de særere konsertene jeg noen gang har vært på. Ikke helt min kopp te, om jeg kan si det slik, musikkmessig. Men utrolig morsomt ble det med en litt ironisk innstilling. 

Siden jeg på torsdag var med på mitt aller siste RF-styremøte, og siden dekonstitueringen av det gamle styret skjedde tidlig i programmet slik at jeg ikke fikk sagt min ris & ros, vil jeg derfor gjerne komme med den nå:

Ros til Helene, Kaja og Pernille som er så søte og lot meg bo hos dem noen dager nok en gang.
Ros til nydelig vær og parking.
Ros til sushi.
Ros til gjensyn med gamle venner.
Ros til Rått & Råde og Band of Horses.
Ros til Hansa.
Ros til ego-boost. 
Ros til Boondock Saints, is og deilig hjemmelaget krydderkake hos Ellen i kveld!

Hm, har visst ingenting å rise. Jeg må ha det altfor bra :)

Min aller første tallerken med sushi. Ever. Nam!


Band of Horses i bakgrunnen her, ja!