Jeg krasjet, på Oanes. Det var ekkelt. Jeg orker egentlig ikke å skrive så mye om det, jeg er bare glad for at ingen ble skadet. Veien der var så glatt at jeg hadde litt problemer bare med å holde meg på beina. Ettersom bilen havnet i motsatt kjørebane og ferjekøen kom rett etter vi hadde kommet oss ut av bilen, er jeg sjeleglad. Det kunne blitt fatalt.
Jeg vil gjerne takke redningsmennene våre, Leif Magne og Kristoffer, som kjørte av ferja i to følgebiler. De dirigerte trafikken og ringte bergingsbil og politiet, og mens jeg og Elin satt inni en av følgebilene og fikk i oss varmen og roet nervene, ordnet de alt. Etterhvert kom far også, og hjelpte oss med å rydde ut av bilen til Siri, og kjørte oss trygt tilbake til Tjøstheim for natta.
Det som nesten var verst, var at på bare fem dager mottok far tre nødtelefoner, alle med utfall som kunne gått så mye verre. Først tok sentralstøvsugeren fyr i kjelleren til farmor, så farmor ringte fra legevakten og spurte om ikke far kunne reise og lukke vinduene slik at det ikke ble så kaldt etter utluftingen. Dagen etterpå ringte Kirsti og trengte hjelp, hesten hadde sklidd på isen og falt over henne. Heldigvis gikk det bare utover beina hennes, og det ble bare kraftig klemskade. På søndag kveld snakket vi om at vi ikke ville ha bruk for mer flaks nå, nå fikk det være nok uhell.
Tre timer senere ringer altså Elin og forteller at vi har hatt en bilulykke. Jeg mistet kontrollen da bilen var på vei ut av en sving på vei til ferjekaien. Vi skrenset på det glatte føre over i motsatt kjørebane til bilen traff brøytekanten inn til en utkikkspost, og videre opp på autovernet hvor vi stoppet opp. Far og Elin gikk og lyste ned fra utkikksposten for å se hvordan det kunne gått, og la oss bare være enige om at vi hadde englevakt. Og at jeg har en far som er verdens beste til å ordne opp i ting - tusen takk!!Nå har jeg vært på tre besøk hos min gode venn, kiropraktoren, som har sagt at jeg ikke har blitt helt god ennå, men bedre i nakken og hodet etter uhellet. Så siden jeg reiser tilbake til gode, gamle, ekstremt forurensede Bergen i morgen, så skulle jeg bare ta kontakt når jeg var på hjemmevisitt igjen, så han kunne rette opp skadene i hodet mitt skikkelig. Om det går an å fikse med kiropraktikk da, hehe.
Jeg gleder meg masse til å komme hjem til Bergen igjen. På en måte skal det bli godt å få uhellet og alt stresset som fulgte med litt på avstand, om enn bare fysisk. Hverdagen kaller etter nesten to måneder med juleferie, og det skal bli godt å komme i gang igjen. I går kveld fikk jeg opp energinivået mitt, som har vært skremmende lavt siden søndag, ved hjelp av avkobling via swingdansing. Siste dagen min hjemme har vært herlig og avlappet, jeg var på kjempekoselig besøk hos farmor. Nå holder mor på med forberedelsene til pinnekjøttet, som jeg hadde satt på middagsønskelisten min. Og det lukter salt pinnekjøtt og kålrabi i hele andre etasje.
Hvis dere vil lese hva strandbuen hadde å si om uhellet mitt, så trykk dere inn på denne linken www.strandbuen.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar