Da var den offisielle søknaden min til Storbritannia betalt og sendt! Herlig å slippe å tenke mer på den foreløpig. Har også bestått den andre eksamenen jeg hadde før påske, så nå er det bare eksamenen 1. juni igjen å bekymre seg over. Og det begynner jeg ikke å tenke på før etter hytteturen jeg skal på med RF i helga, til Kvamskogen, og som jeg gleder meg kjempe, kjempe, kjempe masse til!
På tirsdag hadde vi en liten filmkveld, jeg og noen av mine sos.ant.-medstudiner, hvor vi så en av de vakreste filmene jeg vet om. A love song for Bobby Long, heter den, og jeg får frysninger langt nedover ryggen bare ved å tenke på den. Den handler om tre personer som har hver sine problemer, og som under litt spesielle omstendigheter må dele et hus sammen. Bobby Long er pensjonert litteraturprofessor fra Alabama, og har tilbragt de siste ni årene av en sammenhengende ruståke sammen med yndlingsstudenten sin, Lawson, som har holdt på med romanen sin om Bobby i like lang tid. De bor i Lorraine´s gamle hus, og når hun dør kommer datteren hun aldri kjente, Pursy, for å overta barndomshjemmet. Filmen viser en herlig stemning fra New Orleans mest jazzete, støvete og forglemte hjørne, og hverdagslivet disse tre menneskene etterhvert klarer å opprette fungerer som legende på de dype sårene fra fortiden. Det er som Anne Marit sa det; det er en slik film du blir litt trist av når du har sett den ferdig, fordi du vet du aldri kan se den for første gang igjen.
Her skal dere få se et klipp som er fra en av de nydeligste scenene i filmen, og som viser litt av det utrolig store skuespillertalentet til Gabriel Macht. Så sett deg godt til rette, og nyt en liten smakebit av det filmatiske kunstverket!
God helg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar