Slutten?

Etter å ha ligget syk en uke (teorien var bihulebetennelse, men ikke vet jeg), fant jeg ut at det var på tide å komme seg litt ut. Lørdag morgen hev jeg meg derfor på ekspressbussen til Sogndal! Skal jeg stole på min egen hukommelse, så har jeg aldri vært så langt nord i Norge før. Eller så langt nord i det hele tatt. Jeg ble derfor veldig posititvt overrasket over at jeg hver gang jeg åpnet øynene hadde problemer med å lukke dem igjen. Landskapet var helt fantastisk! Vel framme i Sogndal møtte Ida meg på bussholdeplassen, før vi ruslet til en koselig kafe som lå rett i nærheten. Ida ble 20 år på lørdag, og dette ble feiret med blant annet grilling i den varme høstsola nede ved elva. Herlig! Utpå kvelden ble det marsipankake og nattklubb. En skikkelig koselig helg, med andre ord.

Selv har jeg jo gått og gledet meg til min egen 20årsdag i snart to måneder. Men i går ble jeg med ett grepet av en angstfylt tanke; 13. oktober vil jeg være ferdig med tenårene. Et nytt tiår, det tiåret som etter mine beregninger skal være det mest spennende, og jeg føler jeg ikke er kommet i gang med alle opplevelsene ennå. Ikke planleggingen av alle opplevelsene en gang.

For hva vil jeg egentlig? Jeg går årsstudium i sosialantropologi, men etter det? For selv om sosialantropologi er spennende så vet jeg ikke om det er sosialantropolog jeg vil bli. Skal jeg bli værende i Norge, eller gripe sjansen til å reise og bo utenlands mens jeg har den? Oppleve verden. Visst trives jeg i Bergen, men det vil jeg sikkert gjøre mange andre plasser i verden også. Så mange plasser, så lite tid. Jeg kjenner jeg blir fylt av en indre uro hver gang jeg tenker på det. 13. oktober føles nå som en pangstart på en tid som kommer til å fyke forbi meg i rekordfart. Ett år her og ett år der, og plutselig er jeg blitt 30. Hvor vil jeg være da? Og hva vil jeg være?

Skrik.

Liten bildespesial fra Sogndal.