En liten oktober-update fra Phillips Parade

Hei hei, alle sammen. Trist når jeg må begynne hvert innlegg med å hilse, men sånn er det, long time no read.

Travle tider.

I Phillips Parade går ting som det suser, jeg bor med fire fantastiske jenter og alle sammen er vi lykkelige over å være ferdige med tilværelsen på internatet på skolen. Vi har egne, nokså store rom som vi har lov til å tenne levende lys i, og vi slipper å pønske ut måter å unnslippe security guarden lenger. Vi kan ha besøk etter klokken ett om nettene, og kjøkkenet er åpent døgnet rundt.
Området vi bor i er utrolig koselig, ikke i det verste studentområdet hvor de fleste innbruddene skjer, og ikke midt i sentrum i støyen og ståken. Vil du til oss følger du den gata fra byen hvor all frukten og grønnsakene ligger fint utstilt en liten kilometer, og tar opp til høyre ved gamlehjemmet rett før alle pubene. Vi har med andre ord ingen naboer som støyer eller klager på støy, lett tilgang til ferskvarer og øl, samt raka vegen til sentrum. Prima.

Jeg er i full gang igjen på uni, vi har nå fått tildelt gruppene vi skal jobbe i fram mot utstillingen 5.-6. desember, og jeg tror jeg har kommet i en av de bedre gruppene, så den er jeg fornøyd med. I morgen skal vi ut og sjekke ut en skatepark, hvor vi kanskje skal ha utstillingen vår. Så det tror jeg blir spennende, men utfordrende, å jobbe med framover! Det er et ganske stort prosjekt tross alt, og det er ikke bare-bare å måtte tenke i en gruppe alltid.

Sist uke kom Elin på besøk til meg, det var helt fantastisk kos! Til ankomsten stilte Swansea med det mest walisiske været som var å by på, men vi fikk nå tatt en liten tur utom Wind Street og sjekket onsdagstrykket på nattelivet likevel. Og etter ca 4-5 timer søvn ble jeg så fint vekket av nydelig morgensang. Nei, det var ikke småspurvene som sto på vinduskarmen min og plystert denne gang, men fem morgenvakre, halvt småbrisne/halvt bakfulle jenter, som hadde stått opp ekstra tidlig for å synge bursdagssangen for meg. Mitt hjerte smelter.
Resten av morgenen fikk jeg åpne fine gaver og lese nydelige bursdagshilsener hjemmefra, en fin sideaktivitet til tedrikkingen. Siden sendte jeg Elin til frisøren og satte meg selv i forelesningssalen før det ble venninnemiddag med sushi på kvelden, etterfulgt av brettspill og kake i Phillips Parade. En herlig avslappet 22-årsdag!

Etter at jeg hadde tatt Elin med til universitetet for å framkalle litt filmer, hoppet vi på toget til Cardiff for litt fredagsshopping. Trist å si at det ble mer shopping på meg enn på turisten, men sånn er det vel alltids. Er forøvrig ikke like greit å være turist heller, når feberen til stadighet sniker seg innpå. Men vi fikk da gjort en hel del, og Swansea fikk vist seg fra sin beste side (værmessig) for besøket sin skyld! En kaffekopp i byens høyeste tårn, litt smaksprøving av welsh cakes, samt litt mer shopping og så var vi klare for litt skikkelig bursdagsfeiring. Her snakker vi popkorn og ballonger, holgakamera og fargeblitz - vi sparer ikke på kruttet!

Lurer på om jeg noen gang vil bli for gammel for bursdager.

Got the pun?

Tha Nora-crib

Husoppvarming:

Søs klar for Swansea nightlife:

 Den feberen is going down!

 Elin, meg og Thea

13.10., kl 08.20 - Jeg dåner!

 For en gjeng!:)

 De nye, fantastisk gode tøflene mor lagde til meg!

Kake og brettspill!

 Utsikt fra the Tower of Swansea