Hjemme igjen!

Da har jeg sommerferie, jeg også! Sist tirsdag klokka 15.00 på trippet jeg ut fra gymsalen på Studentsenteret, og la bak meg seks timer med intens hjernegransking og et år med sosialantropologi. Eksamensoppgaven var litt for innsnevret til at jeg kunne ta ferie med god samvittighet, men ferie er da ferie likevel.

De siste dagene i Bergen fløy avgårde, men ble likevel godt brukt. Jeg fikk knipset litt for Kaja sitt avslutningsprosjekt på journalistikkskolen, hvor hun skulle lage et vampyr-magasin, jeg fikk gått på min første Garage Wineyard, og jeg fikk tilbragt timer i sola på terrassen i Damsgårdslien 24. Det fine med Bergen om sommeren er at parking er den mest allmenne fritidsaktiviteten som er å finne blant studenter. Tone og jeg tok en ettermiddag i Nygårdsparken (nedre del, vel å merke), med engangsgrillen og tivoliradioen, og om jeg ikke får med meg noen festivaler i sommer så vet jeg råd! For parklivet i Bergen må være det nest beste.

Nå har jeg jo fått meg jobb også, takket være Ingebjørg og hennes fantastiske mor, Oddrun. Så noen ferie før jeg reiser i september blir det neppe. Derfor passet det egentlig fint at jeg glemte igjen x antall eiendeler i Halvkannesmauet, som jeg antagelig ikke hadde fått presset inn i den allerede overfylte bilen som skulle frakte meg hjem likevel. Nå har jeg altså en grunn til å ta en feriehelg i Bergen! Noe jeg akter å gjøre.

Her hjemme har det også gått i ett kjør. Har funnet ut at et Bergensår er vanskelig å presse inn i ni Ålgårdskvadratmetre. Brasilkøya henger ikke like godt som i fjor, men er like herlig så lenge den henger likevel. Alt som var igjen av urtehagen jeg plantet i fjor, er koreansk mynte, så nå er det plantet nytt: timian, sitron-basilikum og miniagurk. Karina har blitt enda blondere, Jone enda høyere, begge enda like livlige. Jeg har tilbragt helga i bryllup, først et på Sola sammen med Bjarte Edvardsen, på fredag. I går giftet Elin og Kjetil seg, og jeg fikk være med hele dagen. Nydeligere brud skal en lete lenge etter! Jeg hadde frysninger gjennom hele vielsen. Håper de blir fornøyd med bildene når jeg har fått pløyd gjennom dem. Det var bare 1300, så det tar sikkert ikke så lang tid...

Tusen takk til mine kjære Helene, Kaja og Pernille for å la meg krasje hos dem i (ikke to uker, men) en hel måned! Dere er mine hjerteligste! Jeg savner søndagsmoduset, terrassechill´n, dobbelsengnachspiel og den generelle godstemningen som regjerer på en plass som innehar så flotte mennesker!

Her er noen bilder fra vampyr-magasinet til Kaja, med Pernille og Darko (Darkola) i hovedrollene.