22 dager.

.
I dag er jeg i Brasil på 22. dagen.

Jeg har ikke brukt sokker på 22 dager.

Her nede jogger menn forbi deg i bare speedoen, selv om klokka er ni om kvelden og sola borte for tre timer siden.

Her måtte vi vennes av med å hive dopapiret i do, og heller anvende oss til søppelbøtta ved siden av.

Her går det menn på gata, kledd opp i små ballerinaskjørt mens de rister opp og ned på hoftene slik at skjørtet får vind, og viser ubeskjedent fram den brasilianske tangatrusen med matchende hofteholdere under.
Vi var forresten på Gay Parade her for et par uker siden, det er noe av det mest intense jeg noen gang har vært med på. Disse "typene" var så femi at selv Paris Hilton ville sett ut som en tomboy i forhold. Hele Campo Grande, parken i gamlebyen, var stappfull av dansende homser og transvesitter. Skulle ønske jeg hadde våget å ta med kameraet, så kunne dere fått sett selv.

Tenk at neste uke er det allerede oktober. Det er nå bare 17 dager til jeg fyller 19 år, her nede i Bahia. For første gang i mitt liv har jeg bursdag på våren, og får ikke oppleve de mørke, norske høstkveldene. Da skal jeg lage muffins. Jeg har funnet ut at jeg har det ganske greit, siden jeg kan bare avtale med studentene på Pousadaen, leilighetskompleks 5 minutter med buss fra hotellet, og så får jeg komme der og lage egen mat.
Jeg koser meg!

I dag spilte guttene kamp mot et lokalt brasiliansk fotballag, og nesten hele gateway var der for å se på. Jeg var der, satt på heiabenkene og så faktisk på hele kampen, mens Charlotte prøvde å lære meg hva som var bra spill og ikke. Men dette har vi snakket om før, så det trenger vi ikke gå mer inn på.
Derfor satt jeg heller og fotograferte et par glimt fra kampen, som vi tapte: 8-5. Etterpå samlet fotballtrener Rinaldo oss, og informerte om tyvene som var gamle kjenninger av politiet, og som hadde stått og sett ned på halve kampen. Stått og sett på alle de rike, norske studentene. Rinaldo fortalte at de nå lå der oppe og ventet, så vi burde gå i større grupper, eller ta taxi rett tilbake til hotellet. Jeg, med mitt kamera til 8500 kroner i en plastikkbærepose fra spar, skal ærlig si jeg følte meg en smule utsatt.

Er ikke det litt sprøtt? Når læreren din sier at tyver står klare til å ta dere med en gang dere går ut, så det kanskje er tryggest å gå samlet flokk?

Til nå har vi allerede hatt flere tilfeller av ran og svindling blant studentene.

Brasil er sprøtt.

Brasil er et eneste stort kultursjokk.