Surdeigspoesi

Hvis en fjerner 'Sosiale eksperiment' fra lista over yndlingsaktivitetene mine, så tror jeg 'Eksperimentering avd. kjøkkenet' ligger på topp. Det ble et stk failed prosjekt i dag, og det tar hardt på psyken. Jeg har vel alltid hatt en liten stemme i bakhodet som sier at jeg aldri burde mikse vitenskap og kunst, og selv om baking er kunst så er jammen surdeig vitenskap; det tar minst tre dager å lage bare gjæren. Så jeg burde ikke være noe særlig overrasket over resultatet etter en ukes deigoppbyggende forarbeid etterfulgt av 3-4 timer i ovnen: to brødformer bestående av knekkebrødskorpe med brøddeigskjerne.

Men når sant skal sies så klarte jeg faktisk å lage surdeigsbrød - fra bunnen av, ja - sist uke. Det ble jysla godt, om jeg får si det selv. Tatt i betraktning at jeg ikke har spist gjærbakst på to år, synes jeg det var ganske stort å faktisk kunne bake brød med naturlig gjær, kultivert i mitt eget kjøkken, og ikke merke noen bivirkninger til det. Har smått begynt å spise normal gjærbakst her og der også, så kanskje gjærallergien min bare var en intoleranse som trengte litt avvenning. La oss ikke håpe det er for tidlig til å rope hurra. Hurra!

Anywho, her er beviset på surdeigs-rugbrødet jeg lagde!
Og som ble bakt vellykket!
Og som igjen skal bli bakt,
- vellykket!
Om det vil ta meg år og dager med venting, kultivering, heving og elting
- det skal skje igjen!

Vil gjerne med det samme takke surdeigspoeten i Norwegian Mafia Head Quarter's VIP-avdeling for nydelige minneord.

Mvh

Surdeigsentusiasten