Venterom: Shoot first, think after

Etter en lang mandagsnatt med hodet dypt ned i min visual diary, ørene godt inni Mozarts oppløftende toner og med god hjelp av min personlige klassiske disk-jockey Ingeborg (og i godt selskap av hennes kavaler Merlot), var jeg klar for å levere inn mitt andre prosjekt til Swansea Met University: Compass point. Prosjektet var et gruppearbeid som gikk ut på at hver gruppe fikk utdelt hver sin retning i Swansea, Nord-Vest i vårt tilfelle, og at vi skulle fotografere hva som helst innen det området. En utrolig åpen oppgave i grunn, noe jeg syntes var litt skummelt. Heldigvis havnet jeg på en veldig ok gruppe, og vi bestemte oss for å reise til Pembrey Country Park, en svær park som består av bunkere, strender, ridebaner og et skisenter, kort oppsummert. Skisenteret er faktisk det særeste; det er en bakke bestående av sand og strå. Trenger ikke snø her, nei. De har visst flere slike rundtom i hele UK.

Det som er stressende med fotoprosjektene er at hele mørkeromsprosessen er helt ny for meg. Egentlig er det å fotografere analogt helt nytt for meg. For å forklare det enkelt så fungerer printemørkerommet akkurat som kameraet: du stiller inn fokus, blender og lukkertid. Så om du får en dårlig print kan det være noe som har skjedd når du tok bildet, når du fremkalte filmen, eller når du gikk gjennom hele printeprosessen. Det blir altså lange dager i mørkerommet, og selv om det er utrolig spennende er det også veldig utmattende.
I tillegg til de ferdige bildene skal vi også levere inn en visual diary, en slags dagbok med inspirasjon, ideer, prosess- og progresjonsbevis og vår egen evaluering av det vi har gjort. Sikkert ikke noen overraskelse, men det var altså denne som holdt meg oppe mandag natt.
Noe jeg ikke helt hadde tenkt på på forhånd, var at med 4,5 timer søvn blir en ofte litt vimsete, fjollete, useriøs eller ja - overtrøtt. Det passer litt dårlig siden vi også blir evaluert når vi presenterer bildene våre, og gir tilbakemelding på andres bilder. Så vet vi det til neste gang! Neste prosjekt er self-study, så da velger vi helt selv hva vi vil fokusere på. Jeg er ennå ganske usikker, men Hamish rådet meg bare til å begynne. Just shoot. Shoot first, think after. That´s the best advice I can give you. Jeg liker Hamish.

Høsten har også kommet for fullt her i Swansea. Selv om det ikke er særlig kaldt (temperaturen varierer faktisk utrolig) har regnet begynt å dale. Det fine er at det nesten bare regner om natten. Så jeg våkner bortimot hver dag til regnpisk på vinduet, og innen jeg kommer meg ut dørene på vei til uni har det stoppet. Til tross for regn og vind er høsten min yndlingstid på året, alt på grunn av de mer eller mindre to ukene når hele byen blir fargelagt. Trærne og bakken blir gule, røde og oransje, og stemningen blir magisk. Da blir Nora lykkelig.

På fredag var jeg ute og kjøpte meg gitar! Så nå har jeg fått meg en kjekk liten waliser i hus, herlig. Det ble bursdagspresang fra Farmor, så tusen takk!