Avgårde...

Jeg tenker det hver gang, hver eneste gang jeg skal ut å reise. Denne gangen skal jeg være tidlig ute, slik at jeg kan slappe litt av før jeg må ut av døra. Og hver gang ender det opp som i dag.

Nå er klokka 23.30, og jeg har to fulle kofferter stående i loftstua, som ikke er i nærheten av ferdig pakket. I tillegg til det så har jeg en halvfull (stemmer det - ikke halvtom;) eske med vinterklær, som når er ferdig skal bli sendt avgårde til meg i posten. Sko, kamerautstyr, klær og diverse overlevelsesmateriale som for eksempel tivoliradioen min, skal få plass i to kofferter og ikke veie mer enn 40 kg. Ingen lett sak å prioritere hva som skal bli med i denne omgang og ikke. Bare den ene kofferten i seg selv veier jo 6 kg!

Til mitt eget forsvar, så er det en grunn til at jeg henger litt etter. Jeg har ikke akkurat sittet på latsiden de siste dagene. Jeg kom hjem fra Oslo på lørdagskvelden, og søndagen gikk bort til rydding av harddisker og redigering av de siste bryllupsbildene til Hilde og Endre. Hele mandag ble tilbragt på kjøkkenet, hvor jeg lagde tapas til familiemiddagen senere på kvelden. En kjempekoselig kveld ble det, med besøk av Farmor, Jone, Karina, Far og Kirsti. Og en hel del mat til overs.

Og i dag.. greit, jeg begynte å pakke for 6-7 timer siden. Jeg måtte bare lese ut den tredje Twilight-boka før jeg kunne konsentrere meg. Og jaja, turen til Wales går om åtte timer, enten jeg er ferdig pakket eller ikke!

Snakkes i Prifysgol! (Det er walisisk for Swansea, ja;)

So long!

En fantastisk uke

På onsdag reiste jeg en tur til Bergen igjen. Der var det herlig høststemning, det myldret av nye studenter og fadderuke-arrangementer i gatene. Jeg skulle møte Helene på Kvarteret for en kopp kaffe før vi gikk hjem for en rolig kveld, noe som endte opp som en kopp kaffe og fire halvlitere og nattbussen hjem klokka ett. Jeg gled med andre ord tilbake i Bergen-modus med det samme jeg satte beina på bergensk jord. 

Torsdag kveld hadde Aktivitetsgruppa innkalt til infovors med nye og gamle styremedlemmer, noe som var kjempekoselig. Ingenting er som litt kvalitetstid me RFere. Uheldigvis ble denne kvalitetstiden litt for bra, for før jeg visste ordet av det hadde Tom Stockman gått av scenen før jeg i det hele tatt hadde kommet meg ned til Kvarteret. Med andre ord fikk jeg ikke med meg en eneste note av bandet jeg kom for å se spille. Oppturen var at det ble noen toner på bandrommet med en livlig gjeng utover natta. 

Etter nesten tre timer søvn løp Helene og jeg over byen for å rekke 11-kystbussen hjemover, en kraftanstrengelse med gode resultater, kjempeklare for Rått & Råde på fredagskvelden i Stavanger! Det ble en nesten litt ubeskrivelig kveld med Hansa på plass, 18-20 grader i sola, tusener av folk i godlynnet og fantastisk musikk. Det åpnet med Uncle Deadly, som jeg aldri har hørt noe av, men som ble en veldig positiv overraskelse. Geir Zahl fra Kaizers Orchestra var på vokalen, med søte rytmer som det passet å varme opp festivalen med. Videre spilte Mew, som ikke hadde det beste sceneshowet, men hvor jeg og Helene smeltet hver gang han snakket mellom sangene. Det er virkelig noe med det danske sprog.

Hovedattraksjonen for kvelden var jo selvsagt Band of Horses, noe vi hadde gledet oss til i fire måneder. Og de var verdt hele festivalpasset mitt! Dyktige musikere med sine særegne stiler, herlige å se på og stemningsskapende med sin nydelige musikk. På den neste konserten traff vi på Joakim fra Luni, som jeg egentlig ikke har sett siden videregående heller, så det var kjempekoselig! Tok lettere av med glowsticksa til the Prodigy konserten - noe som forrestene er av de særere konsertene jeg noen gang har vært på. Ikke helt min kopp te, om jeg kan si det slik, musikkmessig. Men utrolig morsomt ble det med en litt ironisk innstilling. 

Siden jeg på torsdag var med på mitt aller siste RF-styremøte, og siden dekonstitueringen av det gamle styret skjedde tidlig i programmet slik at jeg ikke fikk sagt min ris & ros, vil jeg derfor gjerne komme med den nå:

Ros til Helene, Kaja og Pernille som er så søte og lot meg bo hos dem noen dager nok en gang.

Ros til nydelig vær og parking.

Ros til sushi.

Ros til gjensyn med gamle venner.

Ros til Rått & Råde og Band of Horses.

Ros til Hansa.

Ros til ego-boost. 

Ros til Boondock Saints, is og deilig hjemmelaget krydderkake hos Ellen i kveld!

Hm, har visst ingenting å rise. Jeg må ha det altfor bra :)

Min aller første tallerken med sushi. Ever. Nam!

Band of Horses i bakgrunnen her, ja!

Stikkord for en ultimat dag

Lørdagsgrøt, photoshoot, iskrem, Dirty Dancing på DVD, Mathilde & Karl.

Sjelefred

Litt herlig med ferie er det også. Det er herlig å disponere dagene mine selv, og jeg gjør så og si akkurat hva jeg vil. I dag reiste jeg ut til sykehuset for informasjonsmøte om blodgiving. Å gi blod er en ting jeg alltid har tenkt på å gjøre, men aldri kommet langt nok til å gjennomføre. På en måte må det jo være den enkleste måten å hjelpe andre mennesker på: å bokstavelig talt gi litt av deg selv. Etter informasjonsmøtet skulle det taes noen blodprøver, da en ikke kan begynne å tappe før det er sjekket at alt er i orden i henhold til HIV og hepatitt osv.

En relativt enkel prosedyre skulle det være, denne blodprøven. Den gode nyheten var at jeg hadde fint og lavt blodtrykk. Den dårlige nyheten var at de ikke kunne finne blodårene mine. Etter mye leting og trykking og klapping klarte den ene sykepleieren å fylle tre av seks reagensrør, før det sa stopp. Og hvis jeg ikke skal klare å få ut nok blod til noen standard tester, hvordan skal jeg klare å fylle en halvliterpose da? Det endte i allefall opp med at to sykepleiere prøvde forgjeves i en liten halvtime, gjorde tre stikk, ga opp og ba meg komme igjen om et par dager.

Så tutet jeg kollektivt hjemover med svømmebasseng i skoene, og kjente på hvor herlig det er å komme inn fra et slikt vær og henge alle klærne til tørk med det samme jeg trør innforbi dørene, samtidig som det tunge regnet trommer høylytt på vinduene. Så i stedetfor å stå på wakeboard ned til treningssenteret, bestemte jeg meg for å nyte stemningen med litt pilates i stua. Og så lagde jeg hjemmelaget chilisjokolade av rå kakaomasse og kakaosmør. Sunn sjokolade. Og så har jeg endelig kjøpt billett til Band of Horses-konserten på Rått & Råde festivalen neste helg! Fantastisk ferie.

Weekend i Kristiansand

På fredag vendte Siri og jeg nesen sørover sammen med far og familien, med kurs for Kristiansand og bryllupet til kusine Hilde og hennes Endre, og oppdrag: Barneavlasting. Det ble en aktiv helg hvor jeg fredagen møtte Elisabet og fikk testet nattelivet sørlandsbyen har å by på. Det kan, når sant skal sies, ikke en gang sammenlignes med Bergen, men det var riktig koselig likevel. Jeg kan godt forstå hvorfor Elisabet trives her nede. Lørdags formiddag gikk med på å teste shoppingmulighetene, og lørdagskvelden fikk testet kreativiteten utover hva en kan finne på innestengt på et hotellrom en hel kveld, samt tålmodigheten.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med hele helga, vi bodde på det flotteste hotellet jeg noen gang har vært borti, Clarion Hotell Ernst, og Siri og jeg havnet på det jeg gjetter er brudesuiten. Egen balkong i øverste etasje, den mykeste madrassen på kongesenga, og et soverom som var i underkant av størrelsen på stua vår hjemme. Det var rett og slett så luksuriøst at en ikke følte for å snakke med normalt stemmeleie i lobbyen.  Under vielsen var jeg muligens mer nervøs enn selve bruden - som var absolutt nydelig -, men jeg fikk knipset noen veldig fine øyeblikk. Siri og jeg prøvde oss også på litt fotografering av Jone og Karina på lørdagskvelden, noe som viste seg å være enklere sagt enn gjort. Det luksuriøse interiøret på Clarion Hotell må ha gjort inntrykk på dem også, for "ingen fikk lov til å fotografere prinsesse Karina."

Og det å fotografere barn har jeg i den siste tiden fått erfare at ikke er en liten lek. Sist uke var jeg ute i Sandnes hos tante Bjørg, og gjorde noen forsøk på familieportrett av the Tomlins. Nå er det en gang slik at om yngste part ikke er helt enig med fotografen om oppsettet, er det ikke så mye annet å gjøre enn å følge instruksene. Heldigvis har lille Isabel et øye for fotografering, så de ble faktisk ikke så verst! Jeg spotter en liten fremtidig assistent...

Photoshoots sommer -10

Daniel Herrebrøden (6mnd)

Familien Vik: 

Mette, Sigbjørn og deres nydelige sønn, Noah Emil

Sommer

Da var det på tide med et litt skriftlig innlegg på venterommet mitt igjen.. Har hatt det egentlig ganske travelt de siste to månedene, med jobb og fotooppdrag, venner og happenings om hverandre.

Men sånn er det når studentlivet står på pause, og arbeidsdagen er fra åtte til halv fire hver dag. Selv om det blir lite tid til overs, så må jeg innrømme at jeg stortrives på jobb. En lærer ufattelig mye av å være sekretær på føden! Kan ikke si at jeg har kjempelyst til å klemme ut en baby med det første. Å høre skrikene fra de blivende mødrene gjennom veggen til kontoret mitt er ikke akkurat oppmuntrende. Men det er derimot jordmødrene. Jeg spør og spør, og de svarer som best de kan og virker til å ha all verdens ro og tålmodighet. En herlig følelse å glede seg til å gå på jobb hver dag. Litt trist å tenke på at jeg har bare 4 dager igjen, så er jeg ferdig for i sommer.

Ellers så har jeg fotografert et bryllup, et par familier og litt for Bærland Menighet. For noen helger siden ble Asgaut og jeg fylkesmestere i swing, og senere samme kveld klarte jeg å forstue ankelen på samme dansegulv. Jeg har godtatt skoleplassen min ved Swansea Metropolitan University, og drømmer mareritt om flyttelasset og pakkelista. Jeg har laget urtehage i hagen (les: marka) bak huset, og gleder meg hver dag til kveldens jordbær & bringebær-smusi (les: smoothie). En helg var jeg oppe på Tjetland for årets store happening; Tjetlandsfestivalen. Fantastisk opplegg lagt av og med fantastiske folk. En sikker vinner for sommerene framover. På fredag var jeg på reunion med ungdomsskolen, ufattelige fem år har gått siden vi skilte våre veier! En riktig trivelig kveld - om enn litt nostalgisk - med en herlig gjeng. Gleder meg til å treffe på samtlige igjen på vannfestivalen i helga.

Likevel vil jeg si at min sommers høydepunkt var langhelga da min kjære Ida Katrine kom på besøk, helt fra Gudbrandsdalen. For de som ikke skulle vite det, så gikk vi i klasse sammen i Brasil. Så det har ikke blitt mange gangene vi har sett hverandre siden, men vi har klart å ordne det så godt det går. I fjor reiste vi en uke til Skiathos, mens vi i år var en smule dårligere økonomisk anlagt, og lagte ferien vår selv. Det ble sommerferien min for i år, og selv om den bare varte i tre dager, og ikke strakte seg lenger enn tre mils radius hjemmefra, var den så herlig!

Tjetlandsfestivalen 2010´s mest prestigetunge ølrebuslag: Team Tjessi!

Moster og Onkel Øyvind fylte 60 år i år, og det ble feiret i festlig lag i Haugesund by. Tillater meg å rose konferansierene og planleggerne bak show og struktur for kvelden; Gunnar, Marita og Ann Sølvi. Det var rett og slett price-less! Nedenfor ser dere mitt bidrag for kvelden: det Se & Hørske Monogram.

Tre flotte søstre i rødt: Tante Berit, Moster og mor :)