Russens landstreff 2008!!

Beklager at dette er det første innlegget jeg har lagt ut på nesten en måned! Har hatt det supertravelt, og ikke akkurat følt at blogging er det som burde ta opp tiden min..:/
Uansett, bedre sent enn aldri, - jeg skal bli flinkere framover!

Tre uker har gått siden russelandstreffet i kongeparken. Uken før treffet var jeg redd det ville bli en stor nedtur, ettersom forventningene mine var blitt skyhøye opp gjennom årene. Heldigvis klarte jeg å roe dem ned et par hakk, og venne meg til tanken på å ta det som det kom. Ble det ikke bra, så ble det ikke bra. Ble det regn, så ble det regn.

Men det ble sol. Og det ble bra. Det ble faktisk fantastisk.

Fredagen fikk jeg så vidt med meg siste sangen på konserten til Even ”magnet” Johansen, da jeg måtte løpe fra mitt eget vorspiel for å nå konserten klokka 5. Og den ville jeg ikke vært foruten! Da jeg kom inn i club:live sto Magnet på scenen med en enkel akustisk gitar rundt halsen, kanskje ti russ sittende rundt ham på scenen, og flere russ sittende og nyte tonene med halvt lukkede øyne fra tribunen. Jeg satte meg straks ned for å trekke til meg den herlige melodien han tryllet fram. Etterpå kunne jeg ikke annet enn å snike meg bak scenen for å hilse på dette musikalske geniet. Jeg var ennå svett og ekkel etter løpeturen til telte da Even Johansen smilte og sa seg villig til å signere russebuksa mi. OG jeg fikk tatt bilde i lag med ham! O’ lykke!

Klokka ni begynte madconkonserten, som jeg var så vidt innom. Jeg sto helt fremst, det var trangt, og jeg verken kjente igjen eller likte sangene. Og da jeg skulle presse meg ut fra folkemengden ble en jente fornærmet og sparket meg hardt i leggen to ganger. Det var nesten litt morsomt;) Jeg og Helene tok deretter turen innom de fleste sossebussene, og fikk tatt en skikkelig inspeksjonsrunde. Så sinnsykt mye penger folk må ha brukt på dette! Det var da jeg kjente første gang hvor heldig jeg var som bodde rett oppe i bakken, og slapp å bruke penger på transport til og fra parken.

Høydepunktet på fredagen var midnatt, da Kaizers Orchestra entret scenen. Jeg var på en konsert med dem for halvannet år siden på Folken, men da var de ikke engang i nærheten av det sceneshowet som de lagte denne kvelden! Det var fantastisk å høre på, se på og oppleve! Taket løftet seg da gamle slagere som ompa til du dør ble dratt fram, men den definitivt største var ironisk nok Maestro, som de avsluttet med.

Nedturen var at Janove hadde fått langt hår. Han minte om Slur i Harry Potter. Og så han som pleide å være en så staslig kar.

Fredagen var jeg i seng rundt klokka 4-5. Herlig, spesielt da mor hadde laget en himmelsk frokost med det meste det skulle være dagen derpå. Jeg hadde to tremenninger på besøk, et søskenbarn, pluss Janne, som kom tidlig om morgenen uten å ane hvor noen av eiendelene hennes var og ville ha mat, hehe. Vi gikk alle sammen ned til Kongeparken igjen til klokka ett, da raske menn skulle ha forestilling i ett av konsertteltene. Dette ble skikkelig nedtur, da vi ikke hadde sjanse til å få med oss noe av det som foregikk på scenen, på grunn av at alle sto på bar bakke. Gadd ikke se det ferdig en gang.

Neste event på lista mi var Jim Stärk, som skulle holde konsert i samme telt som Magnet hadde dagen før. De var veldig flinke, og selv om jeg ikke har fulgt så nøye med på det de har kommet ut med tidligere, så kjedet jeg meg ikke et minutt under konserten deres. Og etterpå fikk jeg komme bak scenen og få bilde og signatur av dem også;)

God gjeng, Elisabet og Iris og fikk låne dusjen:)

Opptur følges av nedtur, og i amfiet skulle Postgirobygget holde konsert klokka halv åtte. Du stusser over bruken av ordet nedtur i sammen med Postgirobygget? Uten å ha fortalt det til alle, hadde de flyttet konserten en halvtime FRAM, slik at den begynte klokka sju i stedet for. Så når vi da møtte opp på konserten en halvtime før, som planlagt, var det ikke plass til oss i amfiet, og vi måtte stå oppe i skogen overfor amfiet for å få med oss noe. Heldigvis var det sol, blå himmel og magisk stemning, så taket på amfiet var av. Og konserten var så visst verdt hele kongeparkbilletten i seg selv. Da de slo de første akkordene til idyll, lettet alle de unge armene blant publikum, og da var det magisk å stå helt øverst der jeg sto, med oversikt over alt. Følelsen som ble vekket i meg da syv tusen russ, de fleste i sine tenårs gullalder, løftet hendene og brølte med på ”Ja, det var kjærlighet!” på refrenget, - den var helt ubeskrivelig!

Bare prøv å finne et skjønnere par enn dette, det kan bli en utfordring :)

Turboneger lagte show:)

Sjefskarusell^^

Senere var jeg innom Turbonegerkonserten, og hadde det ikke vært så sinnsykt fuktig inne i amfiet, så hadde det vært veldig bra! Resten av kvelden ble satt av til dansing på et par av de utallige discotekene som var satt opp, et av de spilte faktisk litt bra musikk også! Men kvelden var kald, så jeg tenkte å ta hjemturen i tretida. Jeg kom ikke lengre enn til kongsgata, for der sto Ålgård menighetene oppe med et suppekjøkken! Kunne ikke passet bedre, der fikk russen stå rundt gryter med bål i og varme seg, samtidig som varm suppe ble delt ut gratis til alle som ønsket det. Så der ble jeg stående, og var visst ikke hjemme før i femtiden. Helgen kort oppsummert; helt fantastisk stemning, med helt fantastiske folk!