Chickelacke, chickelacke, show, show, show!
Bummelacke, bummelacke, bow, bow, bow!
Chickelacke, bummelacke, jazz bom bøh!
Julekake, julekake, hjembakt brød!
Snodig? Jepp. Det er faktisk et gammelt, danskt speidervers som idag blir brukt som russens russerop. For i går begynte årets russefeiring for fullt, - og jeg var med.
Gjennom hele min oppvekst har russen vært det største tegnet på at nå er det vår. Festivalen i kongeparken har i alle år laget liv og støy helt opp til
huset mitt, som ligger oppe på knausen rett over dalen. Derfor har jeg alltid sett fram til den dagen jeg kunne ta på meg min egen røde russebukse, og vandre nedover mot det store feiringsmidtpunket og endelig føle at jeg faktisk har kommet et stykke på vei.
For det har jeg jo. Jeg har gått tretten år sammenhengende på skole, og er for så vidt drittlei også. Jeg er bare redd at gjennom alle disse årene med russen som en naturlig del av oppveksten min, så har mine egne forventninger blitt så høye at selve russefeiringen blir en nedtur. Det er min egen feil, det vet jeg, for jeg har alltid tenkt at ”snart er jeg russ, da får jeg leve litt, da ordner alt seg, for det blir bare så bra. Det må bli bra”.
Og i går da jeg gikk hjem fra årets kick-off kro kunne jeg ikke la være å tenke; Var det dette jeg hadde
gledet meg sånn til? Var egentlig dette så spesielt? Jeg følte meg egentlig ikke som det jeg hadde trodd at russ føltes som. I går var på en måte bare som en vanlig fest, men med et par nye bukser.
Ikke misforstå, kvelden var kanonkjekk! Jeg hadde vorspiel på terrassen hjemme med grilling, kveldssol og ikke minst fantastisk musikk (hehe), og plassen strømmet over av gode folk. Men de nye buksene hadde egenlig ikke større effekt enn at de ga meg gnagsår (jepp, på innsiden av lårene, - saggemote vet du..), og var ganske like alle de andre sine bukser.
Jeg satser på at disse tankene er midlertidige, for i går var jo bare en kveld. Nå begynner tross alt moroa, med knutetaking og arrangementer og konserter (Jim Stärk, Magnet, Kaizers), og jeg tror det vil bli bra - ikke perfekt! Jeg har roet ned entusiasmen for min egen del, og velger heller å ta ting som det kommer (selv om jeg vet at postgirobyggetkonserten neste helg vil bli fantastisk).
Snodig? Jepp. Det er faktisk et gammelt, danskt speidervers som idag blir brukt som russens russerop. For i går begynte årets russefeiring for fullt, - og jeg var med.
Gjennom hele min oppvekst har russen vært det største tegnet på at nå er det vår. Festivalen i kongeparken har i alle år laget liv og støy helt opp til
huset mitt, som ligger oppe på knausen rett over dalen. Derfor har jeg alltid sett fram til den dagen jeg kunne ta på meg min egen røde russebukse, og vandre nedover mot det store feiringsmidtpunket og endelig føle at jeg faktisk har kommet et stykke på vei.For det har jeg jo. Jeg har gått tretten år sammenhengende på skole, og er for så vidt drittlei også. Jeg er bare redd at gjennom alle disse årene med russen som en naturlig del av oppveksten min, så har mine egne forventninger blitt så høye at selve russefeiringen blir en nedtur. Det er min egen feil, det vet jeg, for jeg har alltid tenkt at ”snart er jeg russ, da får jeg leve litt, da ordner alt seg, for det blir bare så bra. Det må bli bra”.
Og i går da jeg gikk hjem fra årets kick-off kro kunne jeg ikke la være å tenke; Var det dette jeg hadde
gledet meg sånn til? Var egentlig dette så spesielt? Jeg følte meg egentlig ikke som det jeg hadde trodd at russ føltes som. I går var på en måte bare som en vanlig fest, men med et par nye bukser.Ikke misforstå, kvelden var kanonkjekk! Jeg hadde vorspiel på terrassen hjemme med grilling, kveldssol og ikke minst fantastisk musikk (hehe), og plassen strømmet over av gode folk. Men de nye buksene hadde egenlig ikke større effekt enn at de ga meg gnagsår (jepp, på innsiden av lårene, - saggemote vet du..), og var ganske like alle de andre sine bukser.
Jeg satser på at disse tankene er midlertidige, for i går var jo bare en kveld. Nå begynner tross alt moroa, med knutetaking og arrangementer og konserter (Jim Stärk, Magnet, Kaizers), og jeg tror det vil bli bra - ikke perfekt! Jeg har roet ned entusiasmen for min egen del, og velger heller å ta ting som det kommer (selv om jeg vet at postgirobyggetkonserten neste helg vil bli fantastisk).
Russ 2008 blir en helt fin tid:)
det såg kjekt ud på vorset:) eg og ville våre der. Eg og trur at russetidå komme t å bli kjempe kjekke, bare ikkje tenka så mye på at nå må eg ha d kjekt, bare ha d kjekt
SvarSlettJa, du sko definitivt våre der du og:) Spelte en Janis Joplin sang bare t ære for deg;) Heilt enige me deg og!
SvarSlettkrysser fingrene for at det blir en bra måned;) Kongeparken neste! :D
SvarSlettKjære Nora mi!
SvarSlettEg ska lova det at sekveste Kongepark-helgå blir någe heilt aent enn Kick-off kro!
Eg tenkte akkurat det sama som deg når eg gjekk hjem,--suuper kjekke kveld, me vors på terrassen og masse kjekke folk og goe gang nere i amfiet! Men that's it liksom.
Så kom kongepark-helgå (som du sikkert befinne deg i nå!), og eg tenkte at bedre ennd ette kan det ikkje bli! Forventningane innfridde då.
Men ja,- du bør nok roa ner forventningane dine goll,- hvis ikkje ende du opp med å bli skufa uansett koss kanonkjekt det blir....
Klem klem!
D blei kanon!:D EG nullstilte meg fusst, men ligavel... fantastiske helg!!:D Oppdatere bloggen om helgå snart;)
SvarSlett