Tidløs

Jeg befinner meg i et venterom. Akkurat nå føler jeg at tiden går forbi meg uten at noen ting skjer. Egentlig er det veldig mye som skjer, snart er det russetid, sommer og i september reiser jeg til Cuba for tre måneder. Men akkurat nå skjer det ingenting. Tilværelsen min er bare preget av lengsel etter noe som snart skal skje, eller lengsel tilbake til noe som har vært. Det føles som om nå ikke eksisterer.

Hvis jeg tenker på sommer, så tenker jeg på sjø, grilling, gitarspill, bading, volleyball, sol, øl og sene kvelder. Postgirobygget - Idyll! Men det passer ikke. I stedetfor har de en annen sang som er utrolig beskrivende av den følelsen jeg har nå. Den beskriver alt slik det skulle ha vært, men ikke ble. Den går slik;

Har alltid trodd at penger
var det jeg ville ha,
nå vet jeg at jeg trenger
en solskinnsdag,
For jeg husker ikke lenger
hva som er ned eller opp,
de siste 24 timer
har jeg bare vært på jobb.

Vi skulle sitte på en brygge og høre på "Bygget",
vi skulle brøle Bohemen leve
og jeg som trodde jeg var rik,
men tid ble penger.

Jeg tror tiden er inne for forandringer. Derfor tar jeg med meg gitaren inn i venterommet mitt. Den tilhører mor, og er ganske nostalgisk i seg selv. Det er klistret mange forskjellige klister på den; "STOPP sur nedbør", "narkofritt Norge", "Bruk levende musikk", ”aksjon Skjoldafjord - tenk globalt, handla lokalt” og "Dans deg glad".

Til nå har jeg lært meg tre grep. Med de tre grepene kan jeg spille en hel sang minus bridge. Bubbly, heter den. Bubbly handler om en følelse som kan sammenlignes med sommer. En søt, kilende følelse som ofte kommer i magen.

I've been awake for a while now.
You've got me feeling like a child now.
'Cause every time I see your bubbly face,
I get the tingles in a silly place.

It starts in my toes,
And I crinkle my nose.
Wherever it goes I'll always know,
That you make me smile.

Jeg venter fremdeles.