17. mai-oppdatering

Da har jeg endelig kommet til hektene igjen etter tidenes 17. mai feiring... Hva kan jeg si, av de 48 timene som strekker seg over 16. og 17. mai, sov jeg 3 av dem. Etter jobb på Kvarteret 16. mai gikk hele gjengen på nachspiel for å drikke opp litt av tipspengene, og der satt vi til 17.mai-toget skulle begynne å gå. Jeg for min del, klarte å sovne en time før oppmøtet, og våknet en halvtime for sent til toget, noe som resulterte i at jeg måtte starte dagen med å løpe etter toget gjennom hele byen. Etterhvert fant jeg RF-fanen, og hoppet inn blant den halvfulle gjengen som gikk og traltet på ølviser - så og si i søvne. Du kan tro jeg følte meg litt umoralsk, i og med at det i Bergen er folketog og barnetog sammen. Men jaja, så blir det jo bare denne ene 17. mai-feiringen i Bergen også!

Etter toget gikk majoriteten av Rf´ere hjem for en blund, mens andre gikk på Kvarteret hvor det ble arrangert grilling for en slikk og ingenting. Senere gikk jeg på 17.mai-lunsj hos en annen Rf´er, hvor vi ble til klokka var 23 og det var tid for fyrverkerioppskyting i sentrum. Veldig, veldig fin avslutning på 17. mai, for de som sluttet av der. Pernille, Helene og jeg tok en tur ut på byen, og ble sittende på Hectors Hybel, hvor norske slagere og klassikere var det eneste som ble ytret fra høyttalerne, alt fra Nora Brockstedt og Hvor enn du går i li og fjell, til Postgirobygget og Kursiv. Kjempestemning. 

Det var spesielt å våkne 17. mai uten mors tradisjonelle 17-mai-frokost med det norske flagget som bordpynt, men det er vel bare noe jeg må vende meg til nå. En kjempefin dag var det iallefall, som ble feiret sammen med kjempefine folk. 

Håper alle dere hjemme hadde en like fin dag som jeg!

Helene og Mia

Sandra og Jørgen

17. mai-isen er et must

Joakim lever seg inn i feiringen

Masse fakler rundt Lille Lungegårdsvann før fyrverkeriet startet

Bergenfest, bursdagsfeiringer, badoppussing, blablabla

Det skjer alltid, når det er en liten periode med mye som skjer, så tenker jeg at dette blogginnlegget skal det brukes litt tid på. Og så utsettes det og utsettes det, til alle inntrykkene jeg så gjerne ville formidle begynner å falme.

For to uker siden dreide hverdagen min seg rundt Bergenfest 2010.  Jeg meldte meg som frivillig på cateringgruppa, og fikk jobbe tre dager den uka med gratis inngang på alle konserter i Bergenfests regi som betaling. Det åpnet tirsdag 27. april, med en fotoutstilling på Galleri Garage. Fotografen var Mick Rock, som er kjent for å ha vært med band som David Bowie, Iggy Pop, Andy Warhol og Lou Reed på turne, og fotografert noen av verdens mest kjente verk innenfor rocken. Mick Rock selv var selvfølgelig på åpningen, og oppførte seg nesten som om han va rockestjerna selv. Etter Bergenfest skal han faktisk på turne med John Olav Nilsen og Gjengen.
Og så fikk vi gratis vin. Morsomt!

Etterpå tok jeg turen til Anne Marit, som fylte 21 år! Noen timer forsinket kom jeg og ga henne en ipodhøyttaler som ikke passet til ipoden hennes, samt to fat med sjokolademuffins som nesten ingen orket å smake på fordi de allerede hadde spist seg kvalmne på sjokoladesjørøverskuta som Anne Marit hadde bakt. Hehe, et litt mislykket bursdagsbidrag fra min side, men en koselig kveld var det! Fikk til og med litt sjokoladekake med meg hjem igjen.

På onsdag hadde jeg min første vakt for Bergenfest, og det var egentlig kjempegøy. Jeg var der i syv timer som fløy avgårde, og fikk til og med noen oppgaver som innebar kjøring i Bergen sentrum. Det ble første kjøretur siden august, men det gikk overraskende bra! Ellers så lagde vi smørbrød og salater til artister og frivillige hele dagen. Trivelige folk gjør jobben enda triveligere.
Så var det Pernille sin tur til å bli 21. Etter en liten kronerulling fikk vi samlet opp nok penger til et herremåltid av de sjeldne: svinekjøtt, potetbåter, salat, bearnaisesaus, steikt sopp og tomat/løkmos. Dessert: rester av sjokoladekake fra bursdagen til Anne Marit. Kozekvelz.

På torsdag bestemte jeg meg for å utnytte min gratis inngang på alle eventer. Planen var egentlig var å se Beth Hart, som for øvrig var hele grunnen til at jeg meldte meg som frivillig, og jeg ble dypt skuffet da meldingen kom om at konserten var utsolgt. Det ble en dobbel skuff da jeg senere fikk vite hun hadde sunget et par sanger i festivalbaren mens jeg satt på styremøte med RF. Så, med godt mot bestemte jeg meg for å følge rådene til bookerne av Bergenfest, og gikk på konsert med Scott H. Biram i stedet. Opptur! Denne mannen, ja han er bare en i sitt ´band´, blander sørstatsstemningen i Amerika med den groveste whiskeypregede lyrikken, og flere i publikum ble stående å leve seg inn i rytmen og ta inn over seg bluesen med lukkede øyne. Får dere noen gang en sjanse til å gå på konsert med han her - ikke nøl!

Etter konserten var det jam på Kvarteret. I og med at det stort sett var fem personer i salen som ikke var med i RF, ble jeg med opp på scenen. Jeg ville nesten kalt det musikalsk stand-up, for det der var rett og slett hysterisk morsomt fordi det var så dårlig. Og sykt gøy da!

Fredagen var det opp å hoppe for Bergenfest igjen, en travel dag som jeg kjente i føttene da jeg kom hjem. Videre sto den semesterlige styremiddagen med RF på agendaen, og ettersom Helene og jeg hadde brukt ettermiddagen på å gå plakatrunde for RF, rakk vi ikke bussen som de andre RFerne skulle ta.
Men det gjorde jo ikke noe, vi kunne jo bare ta en senere buss.
En annen buss.
En buss som går i totalt motsatt retning?
Med andre ord så kom vi to og en halv time for sent til middagen, og i løpet av disse timene fikk vi understreket at aprilværet for 2010 ikke egnet seg for finkjoler, Bergen´s bussjåfører er mye triveligere enn Rogaland´s, og vi har det ikke mer gøy enn vi gjør det til selv!

Styremiddagen var også veldig gøy, forresten.

Lørdagen var min siste arbeidsdag for Bergenfest, og kanskje litt ekstra slitsom etter bare fire timers søvn. Likevel kjenner jeg at det å gjøre frivillig arbeid med så fargerike og inspirerende mennesker, gir meg noe mye mer betydningsfullt enn penger tilbake. Det gjør meg lykkelig.
Den ettermiddagen ble vi tidlig ferdige, og fikk med oss konserten med Les Tambours du Bronx, et trommeorkester litt utenom det vanlige. De var 17 mannfolk på scenen, de brølte, og slo løs på oljetønnene til de var så svette at t-skjortene ble kastet av, og da ble det jo også et visjonelt bra show. Veldig fascinerende underholdning.
Samme kveld la jeg opp en løype for å rekke de konsertene jeg helst ville på. Første konsert ble med Susanna and the Magical Orchestra, et tomannsband fra Oslo. Dette var min første konsert jeg gikk alene på, og jeg er glad det ble med disse. Her kunne jeg stå og nyte de vakre kjærlighetsvisene i fred og ro, og Susanna Wallumrød har virkelig en magisk stemme. Videre hastet jeg avgårde til Verftet, for å komme meg inn på Veronika Maggio konserten. Det klarte jeg også, og traff på noen venner i folkemengden. Yay! Videre gikk jeg til Kvarteret for å sikre meg litt billig øl, og Gatas Parlament, og så til kveldens siste konsert; amerikanske Chooglin´. Alt i alt en meget bra dag, og jeg følte jeg fikk brutt en personlig barriere ved å gå alene på tre av fem konserter. Veldig lærerikt.

Så var Bergenfest over, og det neste store som skjedde var at vi ble kastet ut fordi badet skulle pusses opp. Så jeg pakket med meg de mest nødvendige og de kjæreste eiendelene mine, og trasket avgårde de tre kilometrene til Damsgårdslien 24. Her ble jeg tatt altfor godt i mot, og nå har jeg bodd alene på et rom som er tre ganger større enn mitt rom, og med en dobbelseng for meg selv, i snart to uker. Vi lager middager sammen. Vi går til byen sammen. Vi har nachspiel sammen, og vi har dagen derpå sammen. For tiden er det bare Helene og Pernille som er hjemme, og på tirsdag kommer Kaja hjem igjen. Det blir koselig. Jeg føler meg egentlig litt bortskjemt. Det er litt slitsomt å bo en plass og ha de fleste tingene og klærne mine en annen, men det er verdt det.

I kveld skal jeg jobbe på Kvarteret og slite meg skikkelig ut til 17. mai. Så blir det nok å stå opp til buekorpset ved morgengry, og stille opp for å gå i tog klokka ti. Jeg regner med det blir lite tid til blogging i morgen, så jeg sier på forkudd:
GRATULERER MED DAGEN, KJÆRE LANDSMENN!

Pernille 21 år

Bursdagskake

Smil til fotostativet!

Anne Marit og jeg var en tur ute i Nordnesparken i går, for at jeg skulle få øvd meg litt med fotostativet. Kjempekos, og Anne Marit er kjempefotogen!

Vi var i akvariet i dag!

I går kom far med familie opp til Bergen for helgen, og tok med seg meg ut på TGI Friday´s for et måltid på kvelden. Jeg spiste biff!!! Det var lenge siden det! For en følelse det er å sitte på restaurant... den var i allefall skremmende distansert! Skikkelig koselig var det, og i dag gikk vi ut til Nordnes for å gå i Akvariet. Der har ikke jeg vært siden jeg var åtte år tror jeg, eller noe i den duren, og det var faktisk ganske interessant. Jone, Karina og Kirsti forsvant rett til tunnellen med haiene, mens jeg og far ble stående å se på og diskutere de kjempesvære, fascinerende torskene de har der. Hadde ikke trodd det var det som skulle fange opp oppmerksomheten min, men tydeligvis - you never know! 

Etterpå tok vi turen til krypinnet mitt på Nøstet, far ble ikke akkurat imponert over størrelsen på hybelen, og mente huseieren min hadde litt for god profitt på den. 6kvm mente han at rommet mitt var. Så vet vi det! Nå er det uansett bare 1,5 måned igjen til jeg flytter, så det skal jeg nok klare. 

Må bare uttrykke min sorg over tetrakteren min, som døde på torsdag morgen. Ingen vet hvordan eller hvorfor, og det er litt vanskelig å akseptere at jeg aldri skal kunne trakte en kanne med te på den igjen. Men det er jo slikt som skjer. En dag kommer det kanskje en ny tetrakter inn i livet mitt, hvem vet?

Jone, Karina og jeg :) 

I helga som var..

..reiste RF på hyttetur! Vi tok turen til Kvamskogen, 1,5 time utenfor Bergen. Etter en bratt, snøfylt, altfor lang bakke med altfor tunge ølkasser å bære, kom vi oss inn i den store, varme hytta som rommet 29 festklare RFere! Her var mesteparten av styret, samt noen pamper (gamle styremedlem), samlet rundt uno og brettspill (ja, faktisk), før kveldens festligheter begynte.

På lørdagen hadde jentene stelt i stand rebusløp for guttene, hvor en kunne samle poeng gjennom jentequiz - som handlet mest om jentene som var med på hytteturen, skuespillertalent og innlevelse, kreativ shotting og kreativt lagbilde - blant andre! Et meget vellykket opplegg om jeg får si det selv. Jeg var stasjonert på lagbildeposten, hvor kreativiteten innenfor homoerotikk var skremmende bra! På slutten av kvelden ble vinnerlaget annonsert, sammen med vinneren av den prestisjetunge tittelen Mr. Capra 2010! Vinneren var den personen som hadde utmerket seg mest gjennom hele konkurransen, og ble tildelt Daniel, vel fortjent! Etter rebusløpet følte Mr. Capra til og med for å gjengjelde showet til jentene med sitt eget lille show, som også var veldig bra gjennomført..

Hiver med styrebildet for våren, da jeg ikke tror det er så mange bilder fra turen som egner seg her. Men nedenfor ser dere mesteparten av det fantastiske styret til Bergen Realistforening, og av nykårede Mr. Capra, så har dere noe å hvile øynene på en stund.

Fordi det faktisk finnes en grevling i taket

Et lite innlegg til heder og ære for Gustav Lorentzen som gikk bort i dag. Han hadde en evne til å nå inn i barnehjertene rundt omkring i Norge med budskap om at alt er mulig, og han ga meg mange barndomsminner gjennom musikken sin. Jeg husker godt den gangen jeg hoppet rundt i stua på hytta på Løining, med den lille røde walkmanen min i hånda og øretelefonene på, og ropte for mine lungers fulle kraft det jeg kunne av Grevling i taket "grelevinn grevelann". Når han sang så hørtes det ut som om han smilte - ja, nesten smålo litt - og koste seg, og slik fikk han også meg til å føle det. Inne i mitt melodiøse hode svirret det av konger på peronger og juba juba om hverandre, samtidig som jeg prøvde så godt jeg kunne å vise fram mitt skrale potensiale til å en gang være med i Ålgård Jentekor, til alle innenfor en hørbar krets.

En som får en til å føle seg slik fortjener noen minneord - og et hjertelig stort takk.

Ludvigsen og Knutsen (Lorentzen og Dolmen)

God helg!

Da var den offisielle søknaden min til Storbritannia betalt og sendt! Herlig å slippe å tenke mer på den foreløpig. Har også bestått den andre eksamenen jeg hadde før påske, så nå er det bare eksamenen 1. juni igjen å bekymre seg over. Og det begynner jeg ikke å tenke på før etter hytteturen jeg skal på med RF i helga, til Kvamskogen, og som jeg gleder meg kjempe, kjempe, kjempe masse til!

På tirsdag hadde vi en liten filmkveld, jeg og noen av mine sos.ant.-medstudiner, hvor vi så en av de vakreste filmene jeg vet om. A love song for Bobby Long, heter den, og jeg får frysninger langt nedover ryggen bare ved å tenke på den. Den handler om tre personer som har hver sine problemer, og som under litt spesielle omstendigheter må dele et hus sammen. Bobby Long er pensjonert litteraturprofessor fra Alabama, og har tilbragt de siste ni årene av en sammenhengende ruståke sammen med yndlingsstudenten sin, Lawson, som har holdt på med romanen sin om Bobby i like lang tid. De bor i Lorraine´s gamle hus, og når hun dør kommer datteren hun aldri kjente, Pursy, for å overta barndomshjemmet. Filmen viser en herlig stemning fra New Orleans mest jazzete, støvete og forglemte hjørne, og hverdagslivet disse tre menneskene etterhvert klarer å opprette fungerer som legende på de dype sårene fra fortiden. Det er som Anne Marit sa det; det er en slik film du blir litt trist av når du har sett den ferdig, fordi du vet du aldri kan se den for første gang igjen.

Her skal dere få se et klipp som er fra en av de nydeligste scenene i filmen, og som viser litt av det utrolig store skuespillertalentet til Gabriel Macht. Så sett deg godt til rette, og nyt en liten smakebit av det filmatiske kunstverket!

God helg!