Vi tok framtida på forskudd og den så sabla bra ut

Vi drønte nedover Jacob Aalls gate, jentene hvinte og bar seg, og kanskje var jeg litt letta over at Ola hadde ødelagt sykkelen sin likevel og satt bakpå hos meg, for ellers måtte Guri og Nina valgt mellom alle fire, og da ville to tapt, og selv om vi ga blanke faen i småjenter med musefletter og rosinmugger, så hadde det ikke vært noe moro heller å kjøre med tomt bagga og plystre og myse mot solnedgangn og late som ingenting.

- Som jeg sa, Lars Saabye Christensen er et lite geni.

Og jeg har bestått årsstudiumet mitt i sosialantropologi! Juhu, nå må jeg bare bestemme meg for Falmouth eller Swansea, så begynner ting å se bra ut!

Min brasilianske hengekøye

..er mitt favorittsted akkurat nå. Da Jone og Karina var på besøk sist uke ble de ganske begeistret også. Klarte å underholde Jone i nesten en time før playstationens makt ble for sterk. 

Noen dager når jeg er ferdig på jobb, legger jeg meg nedi og nyter ettermiddagssola sammen med Beatles. Det er en bok som er så stemningsskildrende og drømmende virkelig, at jeg koser meg med bare et par sider om gangen, fordi jeg gruer meg allerede til å være ferdig med den. Lars Saabye Christensen er et lite geni. 

Lola & Lorenzo, 11.06.10

Hjemme igjen!

Da har jeg sommerferie, jeg også! Sist tirsdag klokka 15.00 på trippet jeg ut fra gymsalen på Studentsenteret, og la bak meg seks timer med intens hjernegransking og et år med sosialantropologi. Eksamensoppgaven var litt for innsnevret til at jeg kunne ta ferie med god samvittighet, men ferie er da ferie likevel.

De siste dagene i Bergen fløy avgårde, men ble likevel godt brukt. Jeg fikk knipset litt for Kaja sitt avslutningsprosjekt på journalistikkskolen, hvor hun skulle lage et vampyr-magasin, jeg fikk gått på min første Garage Wineyard, og jeg fikk tilbragt timer i sola på terrassen i Damsgårdslien 24. Det fine med Bergen om sommeren er at parking er den mest allmenne fritidsaktiviteten som er å finne blant studenter. Tone og jeg tok en ettermiddag i Nygårdsparken (nedre del, vel å merke), med engangsgrillen og tivoliradioen, og om jeg ikke får med meg noen festivaler i sommer så vet jeg råd! For parklivet i Bergen må være det nest beste.

Nå har jeg jo fått meg jobb også, takket være Ingebjørg og hennes fantastiske mor, Oddrun. Så noen ferie før jeg reiser i september blir det neppe. Derfor passet det egentlig fint at jeg glemte igjen x antall eiendeler i Halvkannesmauet, som jeg antagelig ikke hadde fått presset inn i den allerede overfylte bilen som skulle frakte meg hjem likevel. Nå har jeg altså en grunn til å ta en feriehelg i Bergen! Noe jeg akter å gjøre.

Her hjemme har det også gått i ett kjør. Har funnet ut at et Bergensår er vanskelig å presse inn i ni Ålgårdskvadratmetre. Brasilkøya henger ikke like godt som i fjor, men er like herlig så lenge den henger likevel. Alt som var igjen av urtehagen jeg plantet i fjor, er koreansk mynte, så nå er det plantet nytt: timian, sitron-basilikum og miniagurk. Karina har blitt enda blondere, Jone enda høyere, begge enda like livlige. Jeg har tilbragt helga i bryllup, først et på Sola sammen med Bjarte Edvardsen, på fredag. I går giftet Elin og Kjetil seg, og jeg fikk være med hele dagen. Nydeligere brud skal en lete lenge etter! Jeg hadde frysninger gjennom hele vielsen. Håper de blir fornøyd med bildene når jeg har fått pløyd gjennom dem. Det var bare 1300, så det tar sikkert ikke så lang tid...

Tusen takk til mine kjære Helene, Kaja og Pernille for å la meg krasje hos dem i (ikke to uker, men) en hel måned! Dere er mine hjerteligste! Jeg savner søndagsmoduset, terrassechill´n, dobbelsengnachspiel og den generelle godstemningen som regjerer på en plass som innehar så flotte mennesker!

Her er noen bilder fra vampyr-magasinet til Kaja, med Pernille og Darko (Darkola) i hovedrollene. 

Eksamensangst, eller rett og slett bare angst

Jeg vil, jeg vil (!!), men jeg får det bare ikke til! Eksamen er en dag unna, og jeg klarer ikke å svelge kunnskapen jeg i teorien skal klare å lete fram i kompendiet mitt. Problemet mitt har enkle årsaker. For det første så heter faget Materialitet, stad og økonomi. Bare navnet burde fått meg til å hoppe over på et annet fag før det var for sent. Det handler om fiskere i Tyrkia og generell økonomi i form av byttehandel, penger, gaver og resiprositetsprinsippets moral i arkaiske samfunn. Blant annet. For det andre så må jeg velge universitet til høsten, og jeg føler det som om framtiden min vil bli basert på akkurat dette: at det er et rett og et galt svar i denne avgjørelsen. Hva om jeg velger feil, velger feil framtid?

En jevn blanding av de to punktene kommer til å forårsake at jeg mest sannsynlig vil sitte åtte timer på tirsdag med jernteppe mellom hodet og skrivehånden min, og bite meg selv i leppa fordi jeg alltid legger min lit til skippertakets skytsengler.

I går kveld tok jeg likevel meg selv hardt i skinnet, og trosset finværet, lørdagsstemningen og til og med Melodi Grand Prix, og satte kursen for lesesalen på Ulrikke Pihl´s hus i skumringen. For en selvdisiplinstest det var å sitte der inne og høre lyden av bergensstudentene som vandret høylytt gjennom gatene utenfor, på vei til byen direkte fra vorspiel.

Heldigvis var jeg ikke alene da.
Stemmer det, det var nemlig en annen som også hadde satt seg selv i den kinkige situasjonen, at han måtte tilbringe lørdagskvelden på date med Ulrikke Pihl. Det hjelpte litt på konsentrasjonen for min del, at det i det minste måtte se ut som om jeg var en klok og vitende student med verden for mine føtter, som gjerne hadde for vane å henge på lesesalen i helgene.

Min teori er at det opprettes et spesielt bånd mellom denne typen studenter på samme lesesal-relasjoner. Kanskje er det sympatien som gjør det, for vi synes jo selvsagt veldig synd på oss selv der vi sitter. Det blir en litt lignende situasjon som det å treffe på nordmannen i utlandet: vi vet at det er drøssevis av nordmenn er der ute, men når vi først treffer på noen utenfor vårt trygge fedreland, er det som om vi har så mye til felles - bare fordi vi befinner oss på samme plass.
Hadde jeg ikke vært allergisk mot gjær så hadde jeg kanskje takket ja til tilbudet, og så kunne vi nytt hver vår hvetebolle på lesesalen - oss lørdagskveldsstudenter imellom, liksom. Litt som å dele en appelsin med tilfeldige med-rastere i rastepausen på skituren på påskefjellet.

Fordi that´s just how we roll.

I en av eksamenslesingens mange pauser fikk jeg en ide. Hvorfor ikke rydde litt opp på macen? Og så gjorde jeg det, og langt inne i en av harddiskens mange bortglemte mapper fant jeg bilder fra i høst, da jeg og Marita var statister på settet til Morgan Kane musikkvideoen. Det var forresten en veldig fin måte å krydre hverdagen på, så jeg legger et par ved her som jeg kan se på i de mørkeste stundene, og minne meg selv på om at krydderet finnes der ute fremdeles, bak den tykke (og for tiden ugjennomsiktige) eksamensdisen.

Kloke ord om studieliv

Du er ikke skikkelig student før du tilbringer ukedagene i alkoholen, og lørdagskvelden i kompendiet.

Stor, god helgeklem fra Nora & Helene!

BA(Hons) Photography at University College of Falmouth

Dear Nora

RE: UCAS Application

Thank you for your UCAS application to the BA(Hons) Photography course here at UCF. I am very pleased to inform you that we will be offering you anunconditional place on the course commencing in September 2010.

Yours sincerely

University College Falmouth

Cornwall

Hurra! Jeg ble tatt inn ved både universitetet i Falmouth og i Swansea! 

Nå har jeg bare et problem igjen; hvilket universitet skal jeg velge??