Rapport.

Tenkte jeg kunne legge ut litt informasjon om Halvkannesmauet og vi som bor der:)

Jeg deler altså andre etasje med tre andre studenter.

Først har vi Anne Marit; hun er en venninne fra Brasil som studerer jus på første året. Er fra Tynset, og liker å ha kontroll, men er også veldig distre. Har hatt et par tilfeller som overgår det meste jeg har opplevd til nå (og jeg har opplevd mye distrehet!). Eksempel mistet nøklene på vei fra soverommet til badet. Slett ikke verst! Viktig poeng er også at vi bruker samme skostørrelse;) Kommer med egenkomponerte uttrykk hele tiden, og hun smiler veldig mye, en liten solstråle i heimen:)

Eirik fra Stord er snart ferdig med bachelorgraden i sammenlignende politikk, så jeg får gratis innføring i valgkampen når jeg måtte ønske. Kan spille Yellow Submarine på gitar og er umenneskelig gla i peppermakrell. Liker nøyaktig samme old school rock'n rollen som meg, meget praktisk.

Vidar fra Sveio studerer petroleumsteknologi på første året. Interessert i det meste som er teknisk og playstation. Er den eneste av oss som ikke er nyinnflyttet her.Bor i et lite kott ved siden av (ikke under) trappen.

I smauet vårt har vi nå hatt to uker med et intenst påkjennende vaske- og maleprosjekt. Ettersom vaskelista sa det ikke var blitt vasket i leiligheten siden april, noe jeg forresten mener er tull, for her kan ikke noen ha vasket siden før jul. Da jeg flyttet inn i begynnelsen av august, ropte leiligheten desperat etter et "womans touch". Det kan jeg enkelt forklare ved å fortelle om kjøkkenet, som har en vask, en benk, stekeovn og kjøleskap, samt skap, og som jeg brukte 8 timer av en hel dag på å vaske. Nei, skrubbe. Og jeg kom ikke over hele en gang. Jeg har jobbet til sammen nesten fire år i matbransjen, og trodde jeg hadde en ganske høy terskel med antall vasketimer i uka. De siste tre ukene har jeg ikke ord for en gang.

Men; hard work pays off. Nå har vi vasket og malt veggene, dørene og vinduskarmene i stua, og tatt noen omganger med skrubben på badet, og føler leiligheten begynner å ta litt form, endelig. Huseieren vår har også lovet å komme med en hjørnesofa etter maleprosjektet er ferdig. Og det er ferdig, så nå har vi et lite veddemål på gang; jeg veddet sofaen ville komme i morgen, mandag, Eirik tirsdag, Anne Marit og Vidar onsdag. Den som vinner får forrett, middag og dessert påspandert og laget av de andre, og vil bli servert i vår nye, lekre salong! Slik situasjonen er nå, er det bare plass til to som kan spise ved bordet om gangen, fordi alt vi har er to skitne og slitte pinnestoler.

Rommet mitt er ca 8 kvm, og jeg trives her veldig godt. Har endelig fått opp litt bilder av mine kjære på veggene, og telys i vinduskarmene. Har i teorien en kontorstol også, men etter endt ikeatur for noen uker siden (mer om i forrige innlegg), fant jeg ut at det egentlig ikke er plass til noen stol her. Herlig å vite at flere år med "flytteting" på ønskelisten til jul og bursdager har gitt mening. Kjøkkenmaskinen og TVen er en utgift jeg ikke hadde kunnet unne meg om jeg ikke hadde hatt dem fra før. Og hvordan skulle jeg overleve uten muffins helt til jeg hadde råd til en kjøkkenmaskin? Bakte forresten muffins her på fredag, stor suksess. Da ble det filmtitting med talgelys og muffins i senga mi:)

Ellers er smuget vårt akkurat smalt nok til at du ikke kan gå gjennom det med oppslått paraply (et tiltak vi desverre må til med daglig), og så sentrumsnært at det tar tre minutter å gå til torgallmenningen, ti minutter til skolen og treningssenter, to minutter til vinmonopolet og ett minutt til eplebutikken og nærmeste dagligvarehandel (Spar og Rema 1000). Kan ikke få uttrykke meg nok hvor fornøyd jeg er med å bo akkurat her. PS; hvis noen vil søke på google map og se nøyaktig hvor det er, så er adressen Halvkannesmauet 2, 5011 Bergen;)

Veldig bra studenttilbud er det også i Bergen. Overalt er det studentrabatter, og for 174kr/mnd kan du trene så mye du vil på fem forskjellige treningssenter som ligger spredt i hele byen. Disse har svømmebasseng (yay!!) og aktiviteter som yoga, dans og spinning på timeplanen. Vi liker det!

Hiver til slutt ut noen bilder av leiligheten fra før vi pusset opp, så kan dere se forskjellen vi har gjort når sofaen er på plass. Jeg skal prøve å holde dere oppdatert på den fronten!:) Ellers bare koselig å høre hvordan det står til med dere også, satte stor pris på kommentar fra tante Hipp på sist innlegg;)

Katrine og jeg på Coldplay-konsert:)

Her er stuen..

badet...

Fra badet ut mot kjøkkenet/stuen

Rommet mitt!:)

Bilde av bruttern i vindue:)

Et episk bilde fra bursdagen til Simon!

Helene og jeg på kvarteret på Sebastian Waldejer konsert:)

En kjempekoselig kveld hos Pernille, Kaja og Helene:)

Dugnad på g! Mannen i hjørnet: Eirik.

Vidar i sving..

Anne Marit lever seg lettere inn i rollen som teiper. Synger sin egen filmmusikk gjør hun også;)

En tur på Fløyen. Forsøk på hoppebilde, ikke særlig possible. (A-M: "Nora, du eier ikke spenst!" :p )

Fra Bergenstudenten.

Nede på det Akademiske Kvarter fikk jeg i dag et handlenett med diverse nyttige saker oppi, fordi jeg skrev meg opp på en liste. En liste som sa at jeg ønsket informasjon om å være frivillig jobbende student på nevnte plass. Jeg må ærlig innrømme at etter bare å ha vært der to ganger, trives jeg på plassen. I dag fikk jeg et bånd til å ha rundt håndleddet, som gjør at jeg vil få gratis kaffe og te ut semesteret, - herlig! Jeg kunne godt tenkt meg å jobbe en slik plass en gang i uken.

Har forresten allerede skaffet meg en liten jobb. Gjennom en jeg snakket med på Kvarteret, fikk jeg nummeret til en som skulle rigge opp scenen til Coldplay-konserten neste uke. De ville gjerne ha min hjelp! Dette blir gøy! Jeg føler meg veldig heldig. Så herlig det er å være en plass hvor jeg kjenner på hele kroppen at jeg trives.

Oppi handlenettet fra Kvarteret lå et eksemplar av dagens BT. Der sto det skrevet på framsiden om situasjonen jeg befinner meg i nå "Studentene sender ølsalget til himmels". Hele ølsalget i Bergen forventes å dobles den kommende måneden. Rimien i Håkonsgaten vil selge øl for over en million kroner, dette på grunn av en uke med festing som skal markere starten på et langt studieliv.

Og der er jeg. Studenten, som møtte opp skikkelig nervøs første skoledag i går, og gikk hele dagen og angret på at jeg hadde tatt på meg akkurat de buksene. Alene i storbyen for (nesten) første gang. Min egen retningssans fant jeg straks ut var sterkt overvurdert, da jeg lenge slet med å finne veien til mitt bergenske hjem. Jeg ankom Bergen søndag kveld, og fikk ilag med Anne Marit bært opp alle sakene mine før kvelden var omme. Godt å ha en venninne på naborommet som er villig til å dele sengen sin med en sengeløs. Desverre for meg denne uken, så er Anne Marit travel jusstudent (og jusstudentene er kjente for å ha mange jern i ilden, spesielt i fadderuka), så vi regner med å se litt mer til hverandre i tiden som kommer. Og når vi får malt stua og fått inn en sofa så får vi nok mange koselige kvelder i det lille smuget vårt (som er, i følge Anne Marit, litt "hard to get";).

Godt innstallert på rommet mitt er jeg også! Endelig. Hadde en mer stressende dag på mandag, som jeg kan gjenta i stikkord. Nora, Ikea, seng, låne tilhenger, feste tilhenger, behjelpelige bergensere, aldri kjørt tilhenger før, aldri kjørt i Bergen før, ikke finne hjem, behjelpelige bergensere, behjelpelig roomie Eirik som bærer seng, aldri rygget med tilhenger før, behjelpelige bergensere, aldri parkert en tilhenger før, behjelpelige bergensere, levere tilhenger på Ikae tre kvarter for sent, kjøre hjem etter å ha kjørt tre runder rundt Nordnes fordi ikke finner gata mi. Behjelpelig bergenser.
En ting skal de ha, her trenger man faktisk ikke spør etter hjelp! Slik tilstandene har vært har det lyst ut av meg at jeg er ny på alt dette, så de kommer likegodt og spør selv om de kan være til nytte.

I går samlet studentene i faddergruppen min seg hos fadder Håvard. Der satt vi samlet rundt 25 personer, trangt og intimt i en liten stue i en toppleilighet midt i byen klare for å bli kjent med hverandre.
- Jeg er fra Ålgård.
- ?
- Jeg er fra Kongeparken.
- aha..
I dag døpte vi oss selv til Totengængstermotherfucker. Nei, det er ingen fra Toten på gruppa. I morgen stiller vi opp på rebusløpet klokken 1900, klare for å erobre Bergen og dunke ut de andre høylytte SV-studentene som måtte løpe rundt i byen. Men først forelesning i morgen 0815. Ønsk meg lykke til!

Natta!

Fly, fly, fly...

Over et halvt år har gått siden jeg kom hjem fra Brasil, og nå er det på tide å forlate redet igjen. På skikkelig denne gangen. Jeg flytter nemlig til Bergen!

Jada, jeg kom inn på sosialantropologi ved UiB, og søndag 9. august reiser jeg nordover med alle mine eiendeler og flytter inn i halvkannesmauet 2. Jeg gleder meg skikkelig! Jeg skal dele leilighet med Anne Marit, som jeg traff i Brasil, og to andre gutter. Anne Marit og jeg er nyinnflyttere, og antar at det meste av high-tech er på plass, og at vi må dra med oss litt skikkelig husmorutstyr. Ta litt overlevelsesansvar, rett og slett!

Føler meg skikkelig klar for litt studentliv nå, etter 7 måneder bak disken i delikatessen på Mega. Hadde min runde på Ikea i kveld, og merker årene har dratt på siden sist jeg var der. Jeg var utslitt etter endt handlerunde! Hvilket kan ha noe med at jeg fikk gnagsår av de nye studentmokasinene mine og attpåtil mistet handelisten min når jeg var kommet til lageret, slik at jeg måtte ta hele runden om igjen, men likevel.. Piuh! Må nok ta en til runde neste uke, så jeg får bare ligge og lade opp. Satser på energien er tilbake til et nytt innlegg fra Halvkannesmauet 2 etter 9. august!

Har lagt ut noen bilder tatt det siste året.

En tur i Australia i februar! Meg, Mette og Elin på Coldplay konsert:)

Jeg og Elin besøkte hestane i Skjold:) Koselig! Juni 09

Tur til Løining i påsken! Her er Mari og Marita midt i et hopp.

Jeg og Ida reiste en tur til Skiathos i juni, nydelig liten øy:)

Hengekøyevorspiel på terrassen, meg og Ingvild:) Mai.

Nå nærmer det seg...

Det kan visst regne i Brasil også. Nå er klokka fem over ni, jeg har nettopp spist frokost og satt meg ved bordet med alle skolesakene, og ute regner det. Ikke at det gjør noe, for jeg skal jo bare sitte inne og lese til eksamen i treningslære hele dagen uansett. Nesten hele dagen i alle fall.
Klokka tre vil jeg gå til min siste danseøvelse her i Salvador, og klokka sju smeller det til. Da skal vi vise hva vi har lært, i form av et afro-brasiliansk danseshow, hvor hele Gateway College skal være publikum. Det betyr at det vil sitte cirka hundre personer i salen, og de vil se opp på scenen, på oss. Jeg er så nervøs, jeg kjenner jeg blir helt skjelven i kroppen bare av å tenke på det. Sist gang jeg sto foran en folkemengde gikk det, for å si det mildt, ikke særlig bra. Og da var det bare 40-50 personer, i min fars bryllups-/femtiårs-/odelsrettsfest bare to dager før jeg reiste ned hit. Håper på bedre prestasjoner i dag da!

Ellers så har det blitt lite tid til blogging i det siste, noe som har sin naturlige årsak: eksamen. En kort oppsummering kommer likevel, så skal jeg prøve å være flinkere til blogging når jeg har fått eksamen under kontroll.

Jeg har flyttet! Sist fredag pakket jeg tingene mine og dro til Farol Barra Flat, og hoppet oppi den ledige senga hos Marianne. Her bor jeg i en større leilighet, med eget kjøkken og plass til å bevege seg på! Herlig forandring fra det lille hotellrommet på Oceanico. Sist uke var vi også på ferie, da reiste jeg, Marianne, Mikael, Ida og Anne Marit til Diamantina, og bega oss ut på en firedagers fjelltur. Mer om denne turen kommer senere. Salvador har tatt av på julepyntingen, en prosess som begynte allerede i midten av oktober. På senteret i Barra har de laget til en hel nisselandsby, med et cirka ti meter høyt juletre i sentrum. En skulle jo trodd julestemningen for en nordmann i Brasil skulle være betraktelig vanskeligere å opparbeide, men jeg må si de har gjort en god innsats! I gatene utenfor senteret er det til og med satt opp lykter som ligner på polkastenger, med sløyfer og granbusker som dekor. Jeg gleder meg så ufattelig mye til jul nå, til å komme hjem til kalde Norge, midt i den travleste førjulstida, og bare nyte smaken av det tradisjonsfyllte jule-Norge.

Noe som vil gjøre hjemkomsten min enda bedre, er at jeg får selskap på flyet hjem fra Oslo. Ingebjørg vil møte meg på Gardermoen, og holde meg i hånda i det vi lander på Sola flyplass, idet jeg setter beina på rogalandsk jord for første gang på over tre måneder, 11. desember klokka halv seks.


Men før den tid er det danseshow, treningslæreeksamen allerede om en uke, og rett på praktisk aktivitetslæreeksamen uka etterpå. Jeg har nok å ta tak i, og tiden vil fly, det vet jeg. Husk å krysse fingrene for meg i kveld da, og at jeg alltid setter pris på en tilbakemelding hjemmefra! :)

Roald Øyen fikk oss i julestemning da vi traff på han og NRK i gamlebyen en lørdag. Trivelig type!

F.v: meg, Mari, Roald, Ida, Marianne

Heia Brasil!

Så var den store dagen kommet, da hele gateway college avdeling Salvador skulle reise på fotballkamp. Brasiliansk fotballkamp. Alle hjerter gleder seg. Brasiliansk fotball er jo verdenskjent, det er jo bra! Til og med jeg ante det.

Jeg gledet meg veldig. Jeg synes ofte det er spennende å se på fotball, selv om jeg ikke alltid forstår det like godt. Her er et eksempel; Flamengo og Vitoria har like drakter. Nesten. De er i allefall svarte med røde striper begge to, og da jeg og Farol-jentene skulle på trøyeshopping for den store kvelden, endte det opp med irritasjon (nok en gang) på grunn av mine manglende fotballkunnskaper. Vitoria er det lokale laget som vi heier på, det baianske laget. Flamengo er laget fra Rio de Janeiro som har verdensrekord på antall fan (40 millioner, eller noe, sa fotballtrener Rinaldo).

På sportsbutikken på shoppingsenteret solgte de trøyene til begge lagene, og det var her problemet oppsto. Vitoriatrøyen var bare ikke pen! Den likte ikke min fasong, vi matchet ikke rett og slett! Mens Flamengotrøyen på den andre siden, den satt som skreddersydd til meg. Svart og rødt mot svart og rødt. Ville noen egentlig merke det hvis jeg tok på meg en Flamengotrøye i stedetfor Vitoria..? Vi skulle jo reise i en gruppe på nesten 100 stk, jeg ville jo være gjemt blant de andre Vitoriasupporterne fra Gateway. Så sa Cerina og Ida til meg at det gikk ikke, de ville ikke sitte med meg fordi Vitoriasupporterne ville komme til å kaste øl etter meg. Jeg kom til å få en flaske i hodet, sa de, hadde det vært i England ville jeg blitt banket opp.

Ikke hadde jeg lyst til å få en flaske i hodet, men ikke ville jeg kjøpe en trøye som var stygg heller. Løsningen ble å kjøpe trøya til Flamengo (den var på halv pris), men låne Brasiltrøya til Ida på kampen. Det passet meg kjempefint, jeg er jo ikke engang noen supporter. Jeg kunne heie på begge lag! Ja, - nøytral! Her er alle vinnere! Og jeg ville slipppe å få en flaske i hodet.

Problemet kom likevel, da Ida glemte å ta med Brasiltrøya til meg. I tillegg ville hun at jeg skulle være hennes veskevenn for kvelden. Der var løpet kjørt for Ida. For oppi vesken min, sammen med Ida’s briller og kamera, lå min nye, pent brettede Flamengotrøye. Og i besittelse av Ida’s eiendeler kunne hun ikke holde seg langt borte fra meg. Jeg ville dermed ikke bli kastet øl på alene.

Etter to og en halv time med buss (en tur som vanligvis ville tatt 40 minutter, men som ble en del forlenget pga bilulykke), fem nervøse bakkestarter fra en ikke særlig dreven bussjåfør og x antall runder med ”mitt skip er lastet med”, var vi endelig framme. Det vil si, vi var allerede 20 minutter etter kampen skulle begynne, men bussen måtte parkere en ti minutters gåtur fra stadion for sikkerhetens skyld (fotballfans her er visst ikke særlig sportslige i væremåte). Endelig kom den brasilianske, konstante tendensen til å være treige til vår fordel, og kampen startet ikke før vi hadde fått satt oss på tribunen, 40 minutter etter det opprinnelig skulle blåst i fløyta.

Og der var det mange brasilianere, gitt! Mellom 40 og 45.000 tilskuere hadde funnet plass, og jeg var livredd. Ville noen dytte meg ned trappa? Tilfeldigvis søle til klærne mine? Tisse meg i håret hvis jeg satt passelig til (jeg kommer tilbake til denne artige detaljen)? Beina mine var nesten gele da vi hadde kommet oss gjennom folkemengden til der vi skulle sitte: et litt avgrenset område spesielt tilegnet 100 norske studenter, OG rett ved siden av gjerdet som grenset mellom Vitoria og Flamengo supporterne. Hjørnet Flamengosupporterne hadde fått til rådighet var stappfullt. Det så nesten litt dyrisk ut, alle disse menneskene som hoiet og ropte, knept inntil det høye nettinggjerdet.

Kampen begynte før jeg ante ordet av det, og et godt stykke uti kampen klarte jeg fremdeles ikke å følge altfor mye med på det som skjedde på banen. Det skjedde altfor mye rundt meg. Popcornselgere, isselgere, godteriselgere, blitzer, roping, tilsnakk fra andre studenter, supportere som rekket fingeren til motstandersupportere, - overalt var det noe. Etter en stund hadde jeg mannet meg og, og fikk med meg Marianne og Anne Marit for å kjøpe brus. Det betydde en spasertur opp trappa hvor alle de ivrigste supporterne sto, og forbi dem skulle vi.
Og jada, selvsagt la de merke til at jeg hadde Flamengotrøye på meg, og begynte å peke på meg og bue. Nå var et gjort, tenkte jeg, nå bærer det ned trappa med meg! Men, - reddet av den måten bare en nordmann kan redde seg på her nede, smilte jeg mitt beste forsøk på et halvt skøyersk, halvt flørtende smil. Vittige Vitoriasupportere, liksom. Klage på trøya mi, du… Hah, hah! Og opp trappa kom jeg meg, og på toppen av trappa ble jeg møtt med skål og heiarop, da en liten bande Flamengofans hadde funnet veien dit. Det var like før jeg ble overlesset av klemmer da jeg endelig kom meg utenfor gjerdet, i frihet.

Da jeg kom tilbake til plassen min etter utflukten derimot, var ikke stemningen like lystig. Nå har det seg slik at brasilianere er så opphengt i fotball, at under en kamp så kan de ikke avse fem-ti minutter til å gå på do. Det er på dette tidspunktet de tar fram det tomme plastikkbegeret, og gjør sin jobb der. Det er også på rundt dette tidspunktet at noe særdeles spennende skjer nede på banen, vedkommende hopper opp i begeistring, og velter med det samme den fulle koppen med urin slik at innholdet baner seg vei på tribunen mot gatewaystudentene på raden nedenfor. Hele tribunen stinket med andre ord når jeg kom tilbake. Kall oss gjerne fisefine på det, men vi kunne ikke la vær å sende noen blikk av motbydelighet i retning gjerningsmannen, som etter ti minutter tok hintet og flyttet seg til en annen del av tribunen. Det er i slike tilfeller vi bare sier til oss selv, om og om igjen, ”kultur, kultur, kultur, kultur…”

Kampen videre var det lite spenning i, og ikke et eneste mål ble scoret. Skuffende underholdning og resultater fra to lag i verdensligaen (hvis det går an å si). Likevel var det ikke noe å si på opplevelsen, steminingen og det sosiale, og jeg ville ikke vært det foruten.

På fredag skulle vi egentlig hatt danseshowet vårt, men dette ble avlyst da teateret hadde blitt dobbelbooket for kvelden. Det gjorde meg egentlig ingenting, men det hadde jo vært greit å bare blitt ferdige med det.
Nå må jeg gå og gjøre meg klar til Halloweenfesten med gateway i kveld, og mitt litt improviserte kostyme kan jeg komme tilbake til neste gang! Vi gleder oss i allefall masse til meksikansk middag. Vi har prøvd å lage taco, men ingrediensene er enkelt og greit svindyre og helligdagsmat for oss.

Legger med en link med litt flere bilder fra studentlivet her nede, så snakkes vi!

Happy halloween….

http://www.facebook.com/album.php?aid=172312&l=c8ac9&id=796860021

Vi prøver oss på litt bilder..

Det er nesten umulig å laste opp bilder på bloggen, men hvis dere går inn på denne linken så får dere et par glimt fra livet her i Salvador.

http://www.facebook.com/album.php?aid=165951&l=fe84f&id=796860021

Enjoy!:)

For en herlig helg det har vært! Det ble arrangert tur til Barra Grande, og cirka 30 studenter fra Oceanico reiste dit. Det betyr at vi 14 som var igjen fikk hotellet for oss selv hele helgen. I tillegg fikk jeg bursdagskort fra Hege i posten, noe som var helt ubeskrivelig for meg. Tusen, tusen takk, Hege!

På fredag var planen å gå ut med danselæreren vår og de tre guttene fra danseklassen som også hadde blitt igjen, men jeg var ikke helt i form så jeg droppet det. Da jeg fortalte guttene at jeg var blitt ”ringe i håve” fikk jeg bare ”Hæh? Har du fått en ring i hodet?” som svar. På sladdergruppa til Paradise Hotel på facebook sto det på søndag uttrykt en viss forvirring over ringen Nora hadde fått i hodet, og hvordan den hadde havnet der. Skal ikke være lett å være fra nord-jæren på en plass full av bergensere og andre utenforstående! Så ble det en avslappende filmkveld i stedetfor.

Lørdag reiste jeg og en liten gjeng fra Farol til gamlebyen på marked. Der tok vi heis ned fra Pelourinho ned til Bahia Marina, hvor markedet er. Artig opplevelse, men nede på markedet hendte det noe enda artigere. Mens vi satt og spiste lønsj, gjenkjente vi et ansikt et par bord bortenfor oss. Han må ha lagt merke til det, for ikke lenge etter kom han bort og spurte ”Are you Norwegians?”. Har jeg nevnt hvor lite turisme det er i Salvador (vi regner med det er derfor alle glor på oss som aliens)? Langt mindre norske turister (det er derfor vi glor som som på aliens når vi først ser noen)? Og når vi først treffer på en, så er det påske- og julenøttmannen på NRK. Jada, vi hadde truffet på selveste Roald Øyen med TV-crew på slep i Salvador. De tok seg tid til en liten prat med oss før han klappet oss på skulderen og la skøyerslig til ”Da vet dere i alle fall svaret på den ene julenøtta!”, før de tuslet videre. Det var vel noe av det mer urealistiske som kunne skjedd der og da. Jeg fordøyer det ennå. Etterpå tok vi heisen opp igjen, og så den nydeligste solnedgangen fra høyden. Vakkert.

Jeg fikk også prøvd ut den brasilianske kinoen på søndag, det var sjarm det! For det første så hørte vi lyden av en vifte eller noe lignende samtidig som lyden på filmen var nokså lav, så det var ikke like greit å få med seg alt alltid. Filmen på lerretet var også brent litt i kantene, så det fikk et litt gammeldags, vintage preg over seg. Og med i billetten, som kostet 30 kr, fulgte en pose popcorn med. Gull!

Ellers så er ikke personalet på Hotel Oceanico særlig glade i disse norske, bortskjemte studentene som bor der, og får vist det nå og da. Sist uke begynte de å pusse opp i tredje etasje, noe som medførte hamring som hørtes gjennom hele hotellet fra klokken syv om morgenen. Ettersom avtalen med hotellet var at de fikk bygge utenfor, og at vi på grunn av støy fikk gratis frokost med i prisen, ble senterlederen vår en smule hissig da hun hørte om dette. Dette medførte en hissig telefonsamtale, noe som igjen medførte at hotellpersonalet ble enda mer irriterte på oss, og som igjen medførte at de for å ”straffe” oss bestemte seg for å fjerne påleggsfatet med skinke, smør og ost under frokosten. Skikkelig morsomt! Alle studentene ble meget fornøyde når de så påleggsfatet tilbake på bordet igjen på mandag.

Har også fått etterspørsler etter vær og temperatur oppdateringer, og jeg er redd det har blitt en vane med regn på tirsdager når jeg planlegger å gå ut på samba. Ellers er det stort sett strålende varm sol, med temperaturen på jevnt over 30 grader. Akkurat passe temperatur til å ta en liten dukkert i havet før skolen begynner.

Så lurer jeg jo selvsagt på hvordan været og temperaturen er hjemme?