Manna.

.
Publisert i ren lengsel etter en pils; RF´s drikkevise.

Hva er som manna i Egyptens land?
Hei tim timelim tim tim
Hei tim timelim tim tim
Hva er som morgendugg på ørkensand?
Hei tim timelim tim tim
Vårt øl! Vårt øl! Vårt øl!
Øl, øl, øl.

Hill deg, dronning bland væsker
Du som svaler og lesker
Skjenk oss av
Din gyldne flom
For nå er seidelen tom!
Tommelom tom tom!

Hva skyller sorger og bekymring vekk?
Hei tim timelim tim tim
Hei tim timelim tim tim
Hva er som balsam på den tørre flekk?
Hei tim timelim tim tim
Vårt øl! Vårt øl! Vårt øl!
Øl, øl, øl.

Hill deg, du som forfrisker
Som du klunker og vrisker
Skjenk KUN av
Din gyldne flom
For nå er min seidel tom!
Tommelom tom tom!

Motivasjon.

Da var dagens tredje kanne med te satt på, og klokka er ikke halv tre en gang. Og verst av alt, midt oppi hektisk eksamenslesing, får jeg en plutselig trang til å blogge. Galskap, galskap... Nå har jeg brukt ca 7 timer på å komme meg gjennom en artikkel om the politics of multiculturalism, en av få artikler som faktisk er mer interessante blant pensumutvalget for faget Stat, Kultur og Identitet. Nå er artikkelen på 20 sider, og grunnet fagtekst som er akkurat litt for avansert for meg, blir jeg sittende og analysere hvert eneste avsnitt for å forstå hva det egentlig er Will Kymlicka skriver. Det er mindre enn åtte dager til eksamen, og jeg har begynt å få mareritt som i teorien skal bety at jeg har mangel på selvrespekt. Vet ikke hvilken konsekvens det kan ha for eksamen, men.

Hardt er det uansett, når eg ikke har tilgang til en leseplass på rommet utenom senga (og vi vet jo alle at det er et prosjekt som er dømt til å mislykkes), og ikke eier konsentrasjon eller selvdisiplin nok til å ha macen oppe med diverse ordbøker på nett, uten at facebook skal poppe opp (fra intet?? Hvorfor?? Slemme facebook..) - hele tiden. Og det er ikke minst like vanskelig å akseptere at jeg må sitte inne og lese når det er noe så sjelden som en solskinnsdag i Bergen. Eneste plassen jeg finner lesero er på biblioteket, og de eneste gangene jeg kommer meg opp dit er på ettermiddagene, og biblioteket stenger 19.00. Dessuten er dobåsene på biblioteket så små og smale at du fort kan føle at du tisser sidemannen i skoene.

Siden jeg bor med dronningen av selvdisiplin og planlegging, har jeg uansett en liten opptur i sikte. På tirsdag kom nemlig Anne Marit hjem fra handletur med en overraskelse til meg i posen. En smashbar! I og med at jeg de siste ukene har hatt et nærmest begjærlig behov for smash, passet dette meg ypperlig. Men saken er at det var ikke en hvilken som helst smash. Det var ikke bare en vanlig smash på hylla. Det var en lesemotivasjons-smash. Dette betyr at når jeg selv føler jeg har lest meg verdig til en smash, først da kan jeg nyte den. Smashen får rett og slett personlighet.

Dette forhindrer meg også i å kjøpe andre sjokolader eller oppkvikkere, om du vil, i mellomtiden. For Smashen er der jo ennå.

Jeg ville ha spist den i går. Men siden det er så mye som ligger bak denne lille, yndige sjokoladen, visste jeg at jeg ikke en gang kunne ta en liten bit. Den villle sett på meg med først uskyldige ikke spis meg-øyne, så med et hardere Nora, dette har du ikke gjort deg fortjent til-blikk, og for så å sette ut klørne og klore for hva livet var verdt på samvittigheten min. Og hvem vil vel risikere kloremerker og arr på samvittigheten?

Anne Marit er ondskapsfull genial.

Slutten?

Etter å ha ligget syk en uke (teorien var bihulebetennelse, men ikke vet jeg), fant jeg ut at det var på tide å komme seg litt ut. Lørdag morgen hev jeg meg derfor på ekspressbussen til Sogndal! Skal jeg stole på min egen hukommelse, så har jeg aldri vært så langt nord i Norge før. Eller så langt nord i det hele tatt. Jeg ble derfor veldig posititvt overrasket over at jeg hver gang jeg åpnet øynene hadde problemer med å lukke dem igjen. Landskapet var helt fantastisk! Vel framme i Sogndal møtte Ida meg på bussholdeplassen, før vi ruslet til en koselig kafe som lå rett i nærheten. Ida ble 20 år på lørdag, og dette ble feiret med blant annet grilling i den varme høstsola nede ved elva. Herlig! Utpå kvelden ble det marsipankake og nattklubb. En skikkelig koselig helg, med andre ord.

Selv har jeg jo gått og gledet meg til min egen 20årsdag i snart to måneder. Men i går ble jeg med ett grepet av en angstfylt tanke; 13. oktober vil jeg være ferdig med tenårene. Et nytt tiår, det tiåret som etter mine beregninger skal være det mest spennende, og jeg føler jeg ikke er kommet i gang med alle opplevelsene ennå. Ikke planleggingen av alle opplevelsene en gang.

For hva vil jeg egentlig? Jeg går årsstudium i sosialantropologi, men etter det? For selv om sosialantropologi er spennende så vet jeg ikke om det er sosialantropolog jeg vil bli. Skal jeg bli værende i Norge, eller gripe sjansen til å reise og bo utenlands mens jeg har den? Oppleve verden. Visst trives jeg i Bergen, men det vil jeg sikkert gjøre mange andre plasser i verden også. Så mange plasser, så lite tid. Jeg kjenner jeg blir fylt av en indre uro hver gang jeg tenker på det. 13. oktober føles nå som en pangstart på en tid som kommer til å fyke forbi meg i rekordfart. Ett år her og ett år der, og plutselig er jeg blitt 30. Hvor vil jeg være da? Og hva vil jeg være?

Skrik.

Liten bildespesial fra Sogndal.

Før / Etter

Litt bilder av kjøkkenet. De tremalte dørene har vi nå malt hvite, men det viser ikke på noen av de siste bildene jeg har tatt. 

Før...

...og etter.

Før...

..etter. Her ser dere også at kontorstolen som ikke fikk plass på rommet mitt har fått status som godstolen i stua. Hvis dere ser de hvite stolene som er alternativet, så forstår dere hva jeg mener.

Taking Woodstock

Jeg vil gjerne utbringe en takk og to.

Jeg vil først og fremst takke Eirik, som hjelpte meg med å forstå pensum og strukturere min første innlevering om nasjonalisme.

Jeg vil også takke Helene, som motiverte meg over facebook-chat til å ikke gå og legge meg før jeg hadde skrevet oppgaven noenlunde ferdig, selv om det innebar at jeg ble sittende oppe til klokken fem om morgenen. Og ferdig ble jeg!

Jeg vil gjerne takke Ellen for god te, gode smil og en herlig avslappende fredagskveld.

Jeg vil takke mor, for å renske opp i helgeplanene for minstedattera som kom hjem på en liten visitt. Hadde ikke trodd det skulle bli så herlig å ta meg en svipptur til hjemlige trakter, men det er utrolig hva litt lørdagsgrøt gjør med sjelen. En ekstra takk for å dra meg med på en firetimers søndagstur uten å finne fjelltoppen som var dagens mål, og som resulterte i et selskap med store tuer og busker med store, modne blåbær som bare ventet på å bli plukket opp av oss.

Takk til Mathilde for nydelig kjole fra Thailand, og for at jeg fikk min egen tilbake;)

Takk til Jane som ble fornøyd med bryllupsbildene! Nå kan jeg endelig puste lettet ut.

Takk til Gunhild, for en skikkelig koselig bursdagsfest på lørdag! Og gratulerer med dagen, håper du hadde det like gøy som jeg hadde det:)

Jeg vil også takke Steinar og Asgaut for noen heftige swingrunder på dansegulvet, og som nå har lagt igjen minner i form av et antall blåmerker på beina mine. Selv om jeg ikke kan legge noe av skylden for de på dere, er det slettes ikke verst;)

Takk til min kiropraktor Trygve, som rettet opp i konsekvensene av nasjonalismen som hadde slått seg til ro i ryggen og nakken min.

Jeg vil til og med takke min huseier, Tove, som i sist uke utfylte våre behov for et sitteareal i stua! Ord kan ikke beskrive hvor herlig det er å slippe å spise alle måltider på soverommet hver eneste dag.

Jeg må jo innrømme at litt typisk er det. Jeg kan huske en dag, en dag i løpet av de siste tre-fire ukene, da det ikke regnet i det hele tatt. Og med en gang jeg reiser hjem, titter sola fram og smiler på det bredeste, helt til jeg dukker opp i Bergen igjen. Da fikk jeg gleden av å kunne gå gjennom sentrum uten å måtte slå opp paraplyen, men for så å våkne opp til tunge skyer klokken syv i dag morges. Skjebnens ironi, kalles det.

Uansett, etter en lang dag med tett nese og hode og et heller intimt forhold til sofaen, har jeg i kveld hatt gleden av å oppleve Bergen kino for første gang. Valget falt på Taking Woodstock, en film som omhandler mannen som var vert for Woodstock-festivalens crew og tilhengere, og om hans familie.

En og en halv time siden filmslutt, og jeg sitter ennå litt bedøvet av hippietidens rus. Stemningen, meningene, alt gir en surrealistisk mening. Nå har jeg alltid vært litt betatt av hippienes frie tanker, og jeg vil ikke bare anbefale denne filmen til alle som vil ut på en nostalgisk reise tilbake til tiåret jeg egentlig skulle levd, men til alle som setter pris på to timers riktig skjønn underholdning.

For det er det, og det har dere mitt ord på.

Rapport.

Tenkte jeg kunne legge ut litt informasjon om Halvkannesmauet og vi som bor der:)

Jeg deler altså andre etasje med tre andre studenter.

Først har vi Anne Marit; hun er en venninne fra Brasil som studerer jus på første året. Er fra Tynset, og liker å ha kontroll, men er også veldig distre. Har hatt et par tilfeller som overgår det meste jeg har opplevd til nå (og jeg har opplevd mye distrehet!). Eksempel mistet nøklene på vei fra soverommet til badet. Slett ikke verst! Viktig poeng er også at vi bruker samme skostørrelse;) Kommer med egenkomponerte uttrykk hele tiden, og hun smiler veldig mye, en liten solstråle i heimen:)

Eirik fra Stord er snart ferdig med bachelorgraden i sammenlignende politikk, så jeg får gratis innføring i valgkampen når jeg måtte ønske. Kan spille Yellow Submarine på gitar og er umenneskelig gla i peppermakrell. Liker nøyaktig samme old school rock'n rollen som meg, meget praktisk.

Vidar fra Sveio studerer petroleumsteknologi på første året. Interessert i det meste som er teknisk og playstation. Er den eneste av oss som ikke er nyinnflyttet her.Bor i et lite kott ved siden av (ikke under) trappen.

I smauet vårt har vi nå hatt to uker med et intenst påkjennende vaske- og maleprosjekt. Ettersom vaskelista sa det ikke var blitt vasket i leiligheten siden april, noe jeg forresten mener er tull, for her kan ikke noen ha vasket siden før jul. Da jeg flyttet inn i begynnelsen av august, ropte leiligheten desperat etter et "womans touch". Det kan jeg enkelt forklare ved å fortelle om kjøkkenet, som har en vask, en benk, stekeovn og kjøleskap, samt skap, og som jeg brukte 8 timer av en hel dag på å vaske. Nei, skrubbe. Og jeg kom ikke over hele en gang. Jeg har jobbet til sammen nesten fire år i matbransjen, og trodde jeg hadde en ganske høy terskel med antall vasketimer i uka. De siste tre ukene har jeg ikke ord for en gang.

Men; hard work pays off. Nå har vi vasket og malt veggene, dørene og vinduskarmene i stua, og tatt noen omganger med skrubben på badet, og føler leiligheten begynner å ta litt form, endelig. Huseieren vår har også lovet å komme med en hjørnesofa etter maleprosjektet er ferdig. Og det er ferdig, så nå har vi et lite veddemål på gang; jeg veddet sofaen ville komme i morgen, mandag, Eirik tirsdag, Anne Marit og Vidar onsdag. Den som vinner får forrett, middag og dessert påspandert og laget av de andre, og vil bli servert i vår nye, lekre salong! Slik situasjonen er nå, er det bare plass til to som kan spise ved bordet om gangen, fordi alt vi har er to skitne og slitte pinnestoler.

Rommet mitt er ca 8 kvm, og jeg trives her veldig godt. Har endelig fått opp litt bilder av mine kjære på veggene, og telys i vinduskarmene. Har i teorien en kontorstol også, men etter endt ikeatur for noen uker siden (mer om i forrige innlegg), fant jeg ut at det egentlig ikke er plass til noen stol her. Herlig å vite at flere år med "flytteting" på ønskelisten til jul og bursdager har gitt mening. Kjøkkenmaskinen og TVen er en utgift jeg ikke hadde kunnet unne meg om jeg ikke hadde hatt dem fra før. Og hvordan skulle jeg overleve uten muffins helt til jeg hadde råd til en kjøkkenmaskin? Bakte forresten muffins her på fredag, stor suksess. Da ble det filmtitting med talgelys og muffins i senga mi:)

Ellers er smuget vårt akkurat smalt nok til at du ikke kan gå gjennom det med oppslått paraply (et tiltak vi desverre må til med daglig), og så sentrumsnært at det tar tre minutter å gå til torgallmenningen, ti minutter til skolen og treningssenter, to minutter til vinmonopolet og ett minutt til eplebutikken og nærmeste dagligvarehandel (Spar og Rema 1000). Kan ikke få uttrykke meg nok hvor fornøyd jeg er med å bo akkurat her. PS; hvis noen vil søke på google map og se nøyaktig hvor det er, så er adressen Halvkannesmauet 2, 5011 Bergen;)

Veldig bra studenttilbud er det også i Bergen. Overalt er det studentrabatter, og for 174kr/mnd kan du trene så mye du vil på fem forskjellige treningssenter som ligger spredt i hele byen. Disse har svømmebasseng (yay!!) og aktiviteter som yoga, dans og spinning på timeplanen. Vi liker det!

Hiver til slutt ut noen bilder av leiligheten fra før vi pusset opp, så kan dere se forskjellen vi har gjort når sofaen er på plass. Jeg skal prøve å holde dere oppdatert på den fronten!:) Ellers bare koselig å høre hvordan det står til med dere også, satte stor pris på kommentar fra tante Hipp på sist innlegg;)

Katrine og jeg på Coldplay-konsert:)

Her er stuen..

badet...

Fra badet ut mot kjøkkenet/stuen

Rommet mitt!:)

Bilde av bruttern i vindue:)

Et episk bilde fra bursdagen til Simon!

Helene og jeg på kvarteret på Sebastian Waldejer konsert:)

En kjempekoselig kveld hos Pernille, Kaja og Helene:)

Dugnad på g! Mannen i hjørnet: Eirik.

Vidar i sving..

Anne Marit lever seg lettere inn i rollen som teiper. Synger sin egen filmmusikk gjør hun også;)

En tur på Fløyen. Forsøk på hoppebilde, ikke særlig possible. (A-M: "Nora, du eier ikke spenst!" :p )

Fra Bergenstudenten.

Nede på det Akademiske Kvarter fikk jeg i dag et handlenett med diverse nyttige saker oppi, fordi jeg skrev meg opp på en liste. En liste som sa at jeg ønsket informasjon om å være frivillig jobbende student på nevnte plass. Jeg må ærlig innrømme at etter bare å ha vært der to ganger, trives jeg på plassen. I dag fikk jeg et bånd til å ha rundt håndleddet, som gjør at jeg vil få gratis kaffe og te ut semesteret, - herlig! Jeg kunne godt tenkt meg å jobbe en slik plass en gang i uken.

Har forresten allerede skaffet meg en liten jobb. Gjennom en jeg snakket med på Kvarteret, fikk jeg nummeret til en som skulle rigge opp scenen til Coldplay-konserten neste uke. De ville gjerne ha min hjelp! Dette blir gøy! Jeg føler meg veldig heldig. Så herlig det er å være en plass hvor jeg kjenner på hele kroppen at jeg trives.

Oppi handlenettet fra Kvarteret lå et eksemplar av dagens BT. Der sto det skrevet på framsiden om situasjonen jeg befinner meg i nå "Studentene sender ølsalget til himmels". Hele ølsalget i Bergen forventes å dobles den kommende måneden. Rimien i Håkonsgaten vil selge øl for over en million kroner, dette på grunn av en uke med festing som skal markere starten på et langt studieliv.

Og der er jeg. Studenten, som møtte opp skikkelig nervøs første skoledag i går, og gikk hele dagen og angret på at jeg hadde tatt på meg akkurat de buksene. Alene i storbyen for (nesten) første gang. Min egen retningssans fant jeg straks ut var sterkt overvurdert, da jeg lenge slet med å finne veien til mitt bergenske hjem. Jeg ankom Bergen søndag kveld, og fikk ilag med Anne Marit bært opp alle sakene mine før kvelden var omme. Godt å ha en venninne på naborommet som er villig til å dele sengen sin med en sengeløs. Desverre for meg denne uken, så er Anne Marit travel jusstudent (og jusstudentene er kjente for å ha mange jern i ilden, spesielt i fadderuka), så vi regner med å se litt mer til hverandre i tiden som kommer. Og når vi får malt stua og fått inn en sofa så får vi nok mange koselige kvelder i det lille smuget vårt (som er, i følge Anne Marit, litt "hard to get";).

Godt innstallert på rommet mitt er jeg også! Endelig. Hadde en mer stressende dag på mandag, som jeg kan gjenta i stikkord. Nora, Ikea, seng, låne tilhenger, feste tilhenger, behjelpelige bergensere, aldri kjørt tilhenger før, aldri kjørt i Bergen før, ikke finne hjem, behjelpelige bergensere, behjelpelig roomie Eirik som bærer seng, aldri rygget med tilhenger før, behjelpelige bergensere, aldri parkert en tilhenger før, behjelpelige bergensere, levere tilhenger på Ikae tre kvarter for sent, kjøre hjem etter å ha kjørt tre runder rundt Nordnes fordi ikke finner gata mi. Behjelpelig bergenser.
En ting skal de ha, her trenger man faktisk ikke spør etter hjelp! Slik tilstandene har vært har det lyst ut av meg at jeg er ny på alt dette, så de kommer likegodt og spør selv om de kan være til nytte.

I går samlet studentene i faddergruppen min seg hos fadder Håvard. Der satt vi samlet rundt 25 personer, trangt og intimt i en liten stue i en toppleilighet midt i byen klare for å bli kjent med hverandre.
- Jeg er fra Ålgård.
- ?
- Jeg er fra Kongeparken.
- aha..
I dag døpte vi oss selv til Totengængstermotherfucker. Nei, det er ingen fra Toten på gruppa. I morgen stiller vi opp på rebusløpet klokken 1900, klare for å erobre Bergen og dunke ut de andre høylytte SV-studentene som måtte løpe rundt i byen. Men først forelesning i morgen 0815. Ønsk meg lykke til!

Natta!