torsdag, august 28, 2008

Photoshoot: Team Berge!

.
På et vorspiel en gang fikk jeg det for meg å ta et vennebilde av bergegjengen, som nå stort sett har flyttet til Ålgård. Dette er en gjeng full av, ehm, sprakende personligheter, og da jeg tenkte å plassere dem oppå en grushaug laget av Risa A/S, tenkte jeg å stille dem alle sammen i helsetrøye og i hver sin posisjon. Helsetrøya ble droppet, og posisjonene fikk jeg ikke ropt opp til dem, men på mirakuløst vis ble personlighetene deres speilet gjennom bildet for det om. Ingen, stort sett, brydde seg om kameraet eller meg nede på bakken, men så på seansen som en røykepause. Når jeg prøvde å få kontakt med dem, i et forsøk på å få dem til å rette blikket mot kamera, fikk jeg tilbake; Se heller på gravemaskinene, de er mye finere å se på!


Hehe, sånn ble nå i allefall bildet!

onsdag, august 20, 2008

Æææ!


Jeg er bekymret. Veldig bekymret, faktisk. Til å begynne med var det litt interessant, kanskje til og med litt spennende til tider.. Jeg fikk opplæring i det, og prøvde alt det jeg kunne å forstå. Men fotball er enda et aldri så lite mysterium for meg, og så lenge jeg ikke klarer å engasjere meg for annet enn de svette, muskuløse, mandige fotballårene som sprinter rundt på den grønne matta, er jeg redd for hvordan jeg vil klare meg i Brasil. Jeg har, uvilkårlig, fotball som et av hovedfagene mine.

Det er ikke det at jeg er helt blank på det, jeg fikk Stian til å lære meg det meste av det grunnleggende, til og med off-sideregelen (en meget komplisert regel, sa Stian, da jeg ikke helt forsto til å begynne med. Jeg nikket og svarte akkurat.). Min oppfatning av fotball er i grunnen ganske misforstått. En liten feilaktig uttalelse, og BANG! -merket for livet. Men hvem kunne egentlig klandre meg uansett? Hadde det vært bedre om jeg hadde forholdt meg taus videre, og resten, av kampen? Ville ikke min egentlige fascinasjon over fotballsporten kommet fram for en dag?

For to uker kjøpte jeg til og med mitt aller første par med fotballsko. Jeg trippet inn på XXL i mitt mest femi antrekk, og latet alt jeg kunne som om jeg hadde greie på det jeg skulle der. Fotballsko, fotballsko... Hva kjennetegner fotballsko.... Der! Et stort grønt skilt hvor det sto skrevet FOTBALLSKO i store svarte bokstaver. Ahh.. Da var det jo bare å velge!

10 minutter senere trippet jeg stolt ut igjen med mine nye, marineblå fotballsko. Jeg hadde allerede lagt bak meg fotballskoekspeditøren som i noen lange sekund hadde hvilt blikket sitt på utringningen min idet jeg spurte ham hvor treningsbehåene hang. Kombinasjonen Nora + Fotball kan ikke ha plaget ham stort.

Noen av kompisene mine spiller fotball stadig vekk, og spør meg hjertelig om jeg vil ta del i sportsgleden fra tid til annen. Selvsagt, svarer jeg som oftest. Det er bare det at når jeg spiller med dem, så er det ikke det at jeg er for løssluppen i toppen, det er det at de leser meg bedre ved at de er raske i kjeften. Straffe! roper de, og så stopper jeg opp når jeg omsider har fått foten på ballen, bare for at de skal kunne drible den fra meg igjen. Trodde du det var straffe? Hah! Alltid er det et eller annet. Er det keepers ball så roper de corner. Er det hands så roper de straffe. Er det corner så roper de hands. Og det bare for min del, er det ikke søtt?

Og jeg spør nå: Hvordan skal en allerede forvirret utenforstående som meg klare å skjelne mellom alle disse reglene når jeg ikke en gang får med meg alle tilfellene selv? Jeg er ikke så kvikk, OK?? Slutt å takle meg mens jeg er eneste jenta på banen! Slutt å klappe meg på skulderen og si bra innsats, neste gang treffer du helt sikkert ballen, og løpe videre. Jeg er lei av å bli mobbet for å kommentere at ballen er (stygg refleks-)gul i stedenfor svart og hvit. Ha litt tålmodighet med meg, så kanskje jeg kommer meg gjennom faget FOTBALL i Brasil om tre måneder.


På forhånd takk.
(Obs! For andre utenforståere; å drible er når en spiller bruker foten til å ta ballen fra en annen spiller. Å Takle betyr å ta den med makt.)

torsdag, juli 10, 2008

Photosession med Helen Rognstad

.


Nå snakker vi sprek. Helen Rognstad gikk med på en heller lenger photosession med meg i dag, og hun hadde termin i går!
Alle tilbakemeldinger mottas med takk:)

Kulerund mage!:)



Nora: Du, klarer du å gå opp i bro?
Helen: Hm, det har jeg ikke prøvd på ennå!

Men bare se!


Trening for gravide;)





Min Bilorabox, fra 1940-tallet














søndag, juli 06, 2008

Minne, minne på en pinne



Fant et bilde fra russetiden min i en for lengst glemt mappe. Begynte smått å redigere, og fant ut at det var en viss nostalgi hengende over det hele.

Dette er mine vårminner, 2008, i ett bilde. Kunne vært sommerminner, men nei.

Sommeren min har ikke, og vil nok ikke bli, noe spesielt. I to måneder til skal jeg stå inne i 26-30 grader på pizzabakeren, og vente på at august skal sige forbi. Vente på min tur til å oppleve det alle andre opplever nå; ferien og sommerfølelsen. I september (2., for å være eksakt) kommer sommerfølelsen min. Da reiser jeg endelig til Brasil! Surfing, dansing og sandvolleyball vil være min hverdag i TRE hele måneder, helt fram til jul! Jeg gleder meg så mye at jeg har begynt å få mareritt om det. Jeg planlegger allerede i hodet mitt hva som skal være med i kofferten(e) ned dit.
Og til da vil jeg bare jobbe, lese alle bøkene jeg får tid til (som jeg aldri hadde samvittighet til å prioritere før skolebøkene før), og vente.

torsdag, juni 26, 2008

La meg få presentere: Fotografisk magi

Jeg kan nesten ikke tro jeg har klart å unngå å legge merke til henne helt til nå. Helt tilfeldig kom jeg over et av fotografiene hennes på flickr, og så var jeg hekta. Bildene hennes er helt fantastiske. Lys og objekter er feilfrie, og ser ut til å kunne vært malt på. Ingenting er tilfeldige elementer i Annie Leibovitz' dramatiske bilder!


Leibovitz lagte i 2007 en kampanje for Walt Disney, hvor hun tok utgangspunkt i Disney's klassikere og plasserte flere av Hollywoods mest kjente ansikter i dem. Resultatet ble akkurat som Disney; magisk.

I april 2008 skapte hun derfor stor oppstandelse da hun, kontra de eventyrlige og barnevennlige fotografiene i Disneykampanjen, fotograferte Disney's mest populære hovedrolle, Hannah Montana, toppløs. Femtenårige Miley Cyrus ble fotografert naturlig med lite sminke, og et helt annet uttrykk kom fram enn som vist på Disney Channel-programmet Hannah Montana. Det eneste som dekker henne er et sengelaken, og ryggen er bar. Etter at dette bildet ble trykket i Vanity Fair, sank seertallet på Hannah Montana drastisk. Selv synes jeg at bildet er et naturlig og vakkert portrett. Hva mener du?

mandag, juni 23, 2008

Min verden faller sammen...

Argh. Tre års skolestress og slit på Lundehaugen er endelig over, og sommeren står for tur. En sommer preget av jobbing før ferien min i september, til eksotiske Brasil. Det var høydepunktet. 

Karakterene for eksamenene mine kom i dag. Greit, jeg hadde forberedt meg på, vel, ikke det beste resultatet, men det får være måte på. På fire eksamener har jeg dekket et ganske så vidt spekter av hele karakterskalaen. Nora klargjøres for konting.

tirsdag, juni 03, 2008

Revers

For litt siden bega jeg meg ut på et litt annerledes fotoprosjekt i prosjektfag; selvportrett!

Det var helt forferdelig, og jeg er nå overbevist på at min rette plass er bak kameraet, ikke foran. Å ikke kunne kontrollere hvordan bildet ble når andre knipset, gjorde meg nesten gal! Resultatet ble ikke så verst for det om, og læreren min mente det var en erfaring som jeg hadde veldig godt av... Og det hadde jeg nok også; aldri skal jeg tenke tanken på å bli modell!

Her er noen av de som jeg leverte inn:)